Skriftleg spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:922 (2003-2004)
Innlevert: 15.09.2004
Sendt: 16.09.2004
Svart på: 28.09.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): I dagens VG er det en artikkel om 27 "overflødige" politimestre. I en tid hvor saksbehandlingstiden går ut over de mål og krav som er satt og køene i domstolene er uakseptabelt lange, bør justisministeren vurdere alternativ bruk av disse, slik sorenskriver Lind foreslår.
Vil justisministeren vurdere å bruke alle eller enkelte av politimestrene som dommere for å få ned saksbehandlingstiden og samtidig gi disse mer fornuftige arbeidsoppgaver enn det enkelte av dem tilsynelatende har i dag?

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Politireform 2000 ble behandlet av Stortinget den 21. mai 2001. I den anledning viser jeg til Innst. S. nr. 241 fra justiskomiteen og til referatet fra stortingsbehandlingen. I politireformens fase 1 ble det foretatt en betydelig strukturendring, hvor antall politidistrikter ble redusert fra 54 til 27.
Reduksjonen i antall politidistrikter førte til at 27 utnevnte politimestre ikke fikk eget embete å bestyre, men ble stilt til rådighet for Politidirektoratet. De rettslige spørsmål knyttet til disse endringene har vært nøye vurdert.
Politimestrene beholder tittel, lønn, pensjon og øvrige rettigheter for embetsmenn. De kan beordres til tjeneste med annet innhold enn det de normalt har utført, jf. politiloven § 21, annet ledd, om midlertidig beordring til tjeneste annet sted. De plikter å være tilgjengelig for beordring så lenge de opprettholder rang, tittel og økonomiske fordeler. Politidirektoratet har opplyst at samtlige politimestre uten embetsfunksjon har fått tilbud om arbeidsoppgaver i forhold til sine kvalifikasjoner. Politidirektoratet har også opplyst at de har hatt og har stor nytte av arbeid som er utført av slike politimestre.
Departementet har både generelt og spesielt tatt initiativ for å legge forholdene til rette slik at disse politimestrene både kunne konstitueres som statsadvokater og som dommere. Imidlertid er det etter gjeldende rett kun adgang til å konstituere en statsadvokat eller dommer for en kortere periode, og den er i aktuelle tilfeller benyttet fullt ut.
Spørsmålet om å overføre lønnsmidler og en aktuell politimester fra politiet til domstolene ble tatt opp av Domstoladministrasjonen i august i 2003. Etter å ha forelagt dette for Politidirektoratet ble det besluttet at midlene er nødvendige i et ellers stramt politibudsjett og at anmodningen ikke kunne etterkommes.