Svar
Svein Ludvigsen: Jeg kan forsikre om at også jeg er svært bekymret over det som kom frem i NRK-programmet "Brennpunkt" tirsdag 21. september d.å. Dette er imidlertid ikke nye og uventede opplysninger for Fiskeridepartementet. Fiskeridirektoratet og Kystvakten har i lengre tid utført undersøkelser og analyser som indikerer at det er svært store kvanta med norsk arktisk torsk som de seneste årene har blitt unndratt kvotekontroll.
Norske myndigheter har derfor i lengre tid arbeidet aktivt for å løse problemet knyttet til omlasting i Barentshavet med påfølgende uregistrerte landinger i 3. land.
Omlastingsproblematikken har blitt drøftet innenfor Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren, som er et underordnet organ for Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Her har man allerede kommet et stykke på vei i forhold til å utvikle et system for elektronisk utveksling av relevant informasjon på fartøynivå, noe som har bidratt til å gi en bedre oversikt over problemet.
Norske kontrollmyndigheter har også direkte, samt via norske tollmyndigheter, hatt kontakter både med EU-kommisjonen og enkelte EU-medlemsland for å få i stand ordninger for utveksling av informasjon om landinger av fangster fra Barentshavet. Norske myndigheter har dessuten bistått russiske myndigheter i forhold til å få på plass kontrollsamarbeidsavtaler mellom Russland og aktuelle 3. land.
Skatteetaten har også tatt tak i denne problematikken gjennom opprettelsen av et fiskerinettverk langs kysten, og gjennom en nylig inngått samarbeids- og kontrollavtale med Russland vil norske og russiske skattemyndigheter kunne gjøre felles sak i kampen mot ressurskriminalitet i Barentshavet.
Videre har omlastingen og overfisket blitt tatt opp i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen, og i direkte samtaler mellom den norske og den russiske lederen av kommisjonen, departementsråd Jørn Krog og visedirektør Anatolij N. Makojedov. Dette har gitt resultater. Under forrige sesjon av kommisjonen i St. Petersburg 10.-14. november i fjor ble Det permanente utvalg nemlig gitt i oppdrag å utarbeide forslag til et kontrollregime rettet mot omlastingsaktiviteten som bl.a. skulle inkludere kontrollpunkter for omlasting, utveksling av informasjon om kvoter, fangster og satellittsporingsdata, samt et system for lisensnekt ved grove kvoteoverskridelser. Dette forslaget skal etter planen legges frem for fiskerikommisjonen på dens 33. sesjon i Ålesund, 25.-29. oktober d.å.
Det kan imidlertid ikke underslås at verken Fiskeridirektoratets motpart, Murmanrybvod, eller de sentrale fiskerimyndigheter i Moskva hittil har bidratt særlig aktivt til arbeidet med å løse omlastingsproblemet eller andre kontrollproblemer i Barentshavet. Dette skyldes delvis at lov- og regelverket på dette området i Russland er mangelfullt og uhensiktsmessig. Russiske myndigheter har imidlertid den senere tid foretatt enkelte grep for å rette på dette, men det gjenstår foreløpig å se hvorvidt dette vil få den ønskede effekt.
Presset fra norsk side overfor russiske myndigheter i denne saken har derfor økt ytterligere det siste året. I tillegg til at den norske formannen i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon har forfulgt saken i forhold til sin russiske motpart, har også jeg personlig tatt dette opp med min russiske kollega, Vladimir F. Korelskij, i forbindelse med det Nordatlantiske fiskeriministermøte i Stykkishólmur på Island 4. juni i år. Saken er således høyst aktuell også på politisk nivå, og jeg vurderer fortløpende nye politiske initiativ.
Under møtet på Island 4. juni understreket jeg min alvorlige bekymring i saken, og overleverte samtidig også to rapporter om russisk fangst av torsk og omlasting på havet i 2002 og 2003 som Fiskeridirektoratet og Kystvakten har utarbeidet. Rapportene, som er basert på meget grundige undersøkelser og analyser, og som indikerer et årlig russisk overfiske i disse to årene på i størrelsesorden 60 000-115 000 tonn, er for øvrig et meget godt eksempel på norske kontrollmyndigheters omfattende og iherdige innsats de seneste årene for å komme omlastingsproblemet til livs. Da Korelskij mottok rapportene lovet han at de fra russisk side ville gjøre alt for å oppfylle sine forpliktelser på dette felt.
I inneværende uke vil Det permanente utvalg under sitt møte i Murmansk fortsette arbeidet med forslag til et nytt kontrollregime. I tillegg vil saken bli diskutert parallelt denne uken i Moskva mellom de to formennene i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Det er mitt sterke håp at disse to møtene vil bringe oss et godt stykke nærmere en endelig løsning på omlastingsproblemet. Når det endelige resultatet fra 33. sesjon i kommisjonen etter planen foreligger den 29. oktober d.å., vil vi så vurdere eventuell videre oppfølging i forhold til russiske myndigheter, også på politisk nivå.
Jeg vil understreke at det ikke er mulig for norske myndigheter alene å få slutt på overfisket i Barentshavet og komme omlastingsproblemet til livs. Mye av overfisket skjer i internasjonalt farvann, "Gråsonen", eller russisk økonomisk sone, hvor den norske kystvakten ikke har myndighet til å kontrollere russiske fartøy. En annen sak er at russiske fartøy ikke kan straffeforfølges av norske myndigheter for overfiske av de russiske kvotene, heller ikke når dette skjer i norsk økonomisk sone. Dette er utelukkende russiske myndigheters ansvar. Som en løsning på dette har vi fra norsk side foreslått en gjensidig "svartelistings"-ordning med påfølgende lisensnekt for fartøy som begår grove kvoteovertredelser, men også en slik ordning vil til syvende og sist være avhengig av russisk samtykke. Det må derfor konkluderes med at en tilfredsstillende kontroll med fisket i Barentshavet ikke vil være mulig uten russiske myndigheters fulle og aktive bistand.
Jeg vil dessuten påpeke at ulovlig, urapportert og uregistrert fiske, såkalt "IUU-fiske", ikke bare er et problem som angår Barentshavet og norske og russiske fiskerimyndigheter. Dette utgjør også et stort globalt problem. Det er derfor nødvendig med et internasjonalt forpliktende samarbeid mellom både flaggstater og havnestater på bilateralt, regionalt og globalt nivå for å få bukt med dette problemet. Gjennom vårt bilaterale samarbeid med Russland og EU, og gjennom vår deltakelse i regionale forvaltningsorganisasjoner, FN og FAO har Norge bidratt aktivt i dette arbeidet. Personlig har jeg også tatt dette opp i alle mine internasjonale kontakter, herunder i forbindelse med møter i OECD. Dette arbeidet vil vi selvfølgelig også prioritere i fortsettelsen.