Skriftleg spørsmål fra Per Erik Monsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:968 (2003-2004)
Innlevert: 28.09.2004
Sendt: 28.09.2004
Svart på: 06.10.2004 av finansminister Per-Kristian Foss

Per Erik Monsen (FrP)

Spørsmål

Per Erik Monsen (FrP): Importmerverdiavgift er et nullsumspill som innebærer både administrasjonskostnader for det offentlige og store likviditetsbelastninger for næringsdrivende som driver import.
Hvilke muligheter ser finansministeren for å gjøre ordningen mer smidig for næringsdrivende?

Grunngiving

Det vises til tidligere spørsmål nr. 400 (2003-2004) som omhandlet samme tema. Dette spørsmålet er en konstruktiv oppfølging med tanke på å bedre systemet.
I sitt svar påpeker finansministeren viktigheten av å ha regler for deklarering ved import". Dette er riktig, men det er ikke deklareringen som er problemet, men den hensiktsløse innbetalingen av mva. Statistikk og særavgifter kan likevel opprettholdes.
Finansministeren hevder videre at ikke tollkredittvurderingene byr på store problemer, men empirien viser det motsatte. Mangeårige eksisterende kunder rammes av unødvendige og urealistiske kredittvurderinger. Denne administrasjonen koster. Finansministeren svarer videre at "Innføring av nullsats for næringsdrivende vil medføre en betydelig systemmessig endring", her kan det ikke være snakk om annet enn enkle datamessige endringer. En slik endring er også foreslått av et enstemmig ekspertutvalg. Påstanden om at dette vil medføre store kontrollmessige endringer kan derfor neppe være riktig.
Dersom næringsdrivende ikke betaler mva ved import blir det heller ikke rett til fradrag - heller ikke urettmessige fradrag.
Videre må finansministerens påstand om at dette vil ha provenymessige konsekvenser være feil. Dette er et nullsumspill som kun skaper problemer for næringsdrivende som driver import.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Du viser i ditt spørsmål til at det må være unødvendig å pålegge næringslivet å betale innførselsmerverdiavgift på anskaffelser til bruk i avgiftspliktig virksomhet, siden avgiften uansett kan trekkes fra i det etterfølgende oppgjøret med fylkesskattekontoret.
Spørsmålet om å frita næringsdrivende med fradragsrett generelt fra å innbetale merverdiavgift (NTL-modellen) og spesielt å frita importører med fradragsrett fra avgiftsplikt ble grundig vurdert av Zimmer-utvalget i NOU 1991:30. Utvalget konkluderte ikke på dette området og la ikke frem forslag om endringer.
Departementet ser at det kan være argumenter for å endre reglene om innførselsmerverdiavgift. Departementet vil imidlertid peke på at et av hovedargumentene ved å gå vekk fra sisteleddssystemet var at selgeren ikke behøvde å vite om kjøperen var næringsdrivende eller sluttbruker i systemet og da heller ikke om anskaffelsen skulle benyttes i avgiftspliktig virksomhet (med fradragsrett) eller om den skulle benyttes utenfor avgiftspliktig virksomhet eller privat(ikke fradragsrett). En overgang (eller å gå tilbake) til et system hvor innbetaling ved innførsel gjøres avhengig av bruken i neste ledd skaper andre problemer enn dagens system og fører til at de svakheter som gjaldt etter sisteleddssystemet må løses.
Når det gjelder spørsmålet om å frita importører fra å innbetale merverdiavgift til tollvesenet spesielt, påpekte utvalget at det kan være grunner som taler for å innføre et slikt fritak, men traff ingen endelig konklusjon. Det ble imidlertid fremhevet at et eventuelt fritak vil være betinget av at man bedrer informasjonsflyten mellom skatte- og tolletaten.
Som jeg redegjorde for i mitt forrige svar er det ved handel mellom næringsdrivende innen EU er innført et system for merverdiavgift ved handel over landegrensene uten at dette er knyttet prosedyrer eller innbetaling til selve grensepasseringen. Dette har vært mulig siden man har etablert egne interne kontrollsystemer basert på utveksling av informasjon mellom de respektive avgiftsmyndighetene. Systemet gjelder imidlertid ikke ved tredjelandshandel, og inngår heller ikke i EØS-avtalen. Det har derfor ikke vært mulig for Norge å slutte seg til systemet. At Norge uavhengig av de særlige kontroll- og prosedyreregler som er etablert ved handel mellom EU-land, skal lage et eget opplegg for merverdiavgift på varer som importeres fra andre land er en systemmessig stor endring som også krever etablert alternative kontrollordninger. Jeg har ikke ansett det hensiktsmessig å vurdere en slik endring nå.
Det kan også oppstå provenymessige konsekvenser av en slik endring, fordi det etter dagens system i regelen innbetales innførselsmerverdiavgift på et tidligere tidspunkt enn den innbetalte avgift kan fradragsføres hos skatteetaten og fordi det innbetales merverdiavgift på varer som ikke skal videreselges.
Jeg har derfor, som det fremgår av mitt tidligere svar til Stortinget, prioritert en vurdering av hvordan man på en mer hensiktsmessig måte kan sikre at tollkredittordningen blir mer velfungerende. Blant annet skal siktemålet med gjennomgangen være at næringslivet skal pålegges mindre plikter av administrativ og finansiell art. Toll- og avgiftsdirektoratet ble bedt om å prioritere en vurdering av dette.
Jeg har nylig mottatt et innspill fra Toll- og avgiftsdirektoratet som foreslår flere endringer i tollkredittordningen. Endringene innebærer at grensen for hvor høyt beløp som kan belastes tollkreditten (kredittgrense) og kravene til sikkerhet for å få innvilget kreditt lempes for næringsdrivende som er registrert i merverdiavgiftsmanntallet med god kredittverdighet. Endringene vil etter min mening gjøre ordningen med tollkreditt mer fleksibel og brukervennlig for næringslivet. Toll- og avgiftsdirektoratet har opplyst at endringene kan gjennomføres raskt, og Finansdepartementet har i brev av 1. oktober 2004 meddelt Toll- og avgiftsdirektoratet at de endringene som er foreslått skal iverksettes.