Skriftleg spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:75 (2004-2005)
Innlevert: 15.10.2004
Sendt: 15.10.2004
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Svart på: 25.10.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Det er et alvorlig sikkerhets- og arbeidsmiljøproblem at avløpsvann og annen avrenning fra innretninger til sjøs ikke føres helt ned til vannflaten. Avrenningen innholder ofte kjemiske forbindelser, i tillegg er boreslam ofte mettet av sand og grus. Disse blandingene gir kraftige øyeirritasjoner og nedsatt sikt.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre sjøfolkene, slik at avrenning ikke lenger representerer noen sikkerhets- eller arbeidsmiljøulempe for personell på plattformer, fartøy og andre installasjoner?

Grunngiving

Utslipp fra innretninger og fartøy til sjøs representerer et like stort arbeidsmiljøproblem i dag som da industrien i sin tid startet på sokkelen. Industrien har selv gjennom arbeid med retningslinjer vist at utslippene er et stort problem, imidlertid mangler de tekniske påleggene som kunne hindre de uverdige forholdene sjøfolkene jobber under.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Spørsmålet ble overført fra olje- og energiministeren.
Det er Petroleumstilsynet som har ansvar for at de relevante kravene i HMS-regelverket til utslipp fra avløpsvann er ivaretatt av operatør og/eller reder. Jeg kan opplyse om at Petroleumstilsynet er kjent med problemstillingen fra enkeltsaker og generell kontakt med næringen, men at det i den siste femårsperioden ikke har blitt varslet alvorlige hendelser relatert til utslipp over forsyningsfartøy.
Jeg vil understreke at disse utslippene er avløpsvann fra områder på innretningene hvor vannet normalt ikke skal komme i kontakt med olje eller kjemikalier. Når det gjelder vann fra forurensede områder, dreneres dette til tanker og er underlagt strenge krav til behandling.
De fleste innretninger fører avløpsvannet ned til havoverflaten, slik at det i liten grad skaper problemer for personell eller sikkerhet for forsyningsfartøyene. Normalt utsettes ikke personell på forsyningsfartøyene for en helserisiko som følge av avløpsvannet, men det kan i gitte tilfeller være til sjenanse, og det kan også oppstå usikkerhet hos den enkelte arbeidstaker om hvorvidt vannet er forurenset eller ikke.
Det kan imidlertid ikke utelukkes at det kan forekomme uønskede hendelser hvor kjemikalier eller olje kan blandes med avløpsvann. Det kan videre forekomme at boreslam lekker ut og renner ned over forsyningsfartøy for eksempel ved overfylling av tanker.
I HMS-regelverket som trådte i kraft 1. januar 2001, er det krav om at det på innretninger skal være dreneringsanlegg som kan samle og lede bort olje og kjemikalier slik at risikoen for brann, skade på personell og forurensning reduseres.
Oljeindustriens Landsforening (OLF) og Norges rederiforbund (NR) har også utarbeidet retningslinjer for sikkerhet i samhandlingen mellom petroleumsinnretninger og offshore service fartøyer, hvor et punkt i retningslinjene omhandler "Utslipp fra offshore innretninger til sjø". "Samarbeid for sikkerhet" (Sfs) har anbefalt at selskapene innarbeider denne retningslinjen i sine interne krav. Jeg kan legge til at Samarbeid for sikkerhet er et partssammensatt samarbeidsprosjekt innenfor helse, miljø og sikkerhet i olje- og gassindustrien hvor deltagere er oljeselskaper, leverandørbedrifter og arbeidstakerorganisasjoner.
Jeg kan informere om at Petroleumstilsynet har registrert at næringen de siste årene har hatt høy fokus på sikkerhet i forsyningskjeden og har oppnådd gode resultater. Blant annet kan Statoil vise til at antall kollisjoner mellom fartøy og innretning har blitt redusert vesentlig som følge av et målrettet arbeid. Næringens satsing på dette området har også omfattet utslipp over forsyningsfartøy. Norsk Hydro har eksempelvis fra 2002 gjennomført en egen kampanje og har gjennomført en rekke forbedringstiltak som har resultert i betydelig færre hendelser. Flere av rederne har også hatt særskilt oppmerksomhet på saken og enkelte har etablert egne måleindikatorer for å overvåke utviklingen.
Det er også Petroleumstilsynets inntrykk at selskapene har rutiner som i stor grad sikrer at det ikke gjennomføres rengjøring og spyling på plattformen mens det foregår lasting og lossing av forsyningsfartøy. Det er dessuten iverksatt rutiner og tekniske tiltak for å unngå at søl av borevæske spres og kommer inn i dreneringssystemer.
Når det gjelder videre oppfølging av saken, kan jeg opplyse om at Petroleumstilsynet vil be om status fra selskapene på implementeringen av OLF/NRs retningslinje. Jeg vil legge til at det er viktig for tilliten til selskapene at de følger opp forpliktelsene som ligger i anbefalingene fra Samarbeid for sikkerhet og således følger opp intensjonene i St.meld. nr. 7 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.
Petroleumstilsynet vil også i forbindelse med den forestående revisjon av HMS-regelverket vurdere behov for endring av de aktuelle kravene på dette området. Dette arbeidet er planlagt ferdigstilt 1. januar 2007.