Skriftleg spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:88 (2004-2005)
Innlevert: 20.10.2004
Sendt: 21.10.2004
Svart på: 26.10.2004 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Har statsråden oversikt over hvor mange prostituerte kvinner som i løpet av det siste året er blitt pågrepet, fengslet og/eller utsendt av landet som en følge av manglende/falske papirer, og hvis ikke; vil han ta initiativ til en slik registrering for framtida?

Grunngiving

Den siste tida er det framkommet opplysninger via media som tyder på at mange kvinner som prostituerer seg i Norge pågripes og sendes ut av landet. Noen har også blitt fengslet og noen er holdt i transittmottak under uverdige forhold. Dette har Norge blitt kritisert for av bl.a. OSSEs spesialutsending, Helga Konrad, som i et intervju i Dagsavisen, uttalte følgende: - Jeg vet at Norge forsøker å sende de prostituerte dit de kom fra. Å sende en prostituert tilbake, betyr bare at et annet land i Europa får problemer. Halvparten av dem kommer imidlertid tilbake, og enda flere følger etter. Slik bidrar utsendelse til å forverre handelen med mennesker.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Som representanten selv har påpekt (Dagbladet 21. oktober) finnes det ingen statistikk over kvinner i prostitusjon som blir fengslet eller utvist fra Norge. Årsaken til dette er at prostitusjon ikke er straffbart. Det er imidlertid mulig ut fra en manuell telling i registrene for saker i utlendingsforvaltningen (DUF) som administreres av KRD/UDI, og i politiets straffesaksregister (BL), å skaffe statistikk på de omtalte områdene. Dette vil være svært ressurs- og tidkrevende.
Når politiet møter personer som mistenkes for ikke å ha lovlig opphold i landet legges utlendingslovens bestemmelser til grunn. Politiet forsøker å danne seg et helhetlig bilde av personen og hensikten med vedkommendes opphold i Norge. Det er i denne sammenheng aktuelt å vurdere om personen kan være offer for menneskehandel. Det vises til rundskriv fra Utlendingsdirektoratet 2004-019 "Utsatt utreisefrist ved bort- og utvisningsvedtak for personer som antas å være offer for menneskehandel (refleksjonsperiode)" som er gjort kjent i alle politidistrikt. Politidirektoratet har vært i kontakt med Oslo politidistrikt som har opplyst at retningslinjene i rundskrivet har blitt benyttet i flere saker.
Ved pågripelser og fengslinger på grunn av manglende/falske papirer, skjer dette med grunnlag i utlendingslovens bestemmelser. I forberedelsene, frem til beslutning om fremstilling for fengsling eller uttransportering blir tatt, blir alle sider av saken vurdert. Dersom det avdekkes at vedkommende er offer for menneskehandel, jf. definisjon i straffeloven § 224, vil dette bli vektlagt i politiets vurdering ut fra bestemmelsene i UDIs rundskriv.
Jeg har gitt arbeidet for å bekjempe menneskehandel høy prioritet, og Justisdepartementet arbeider systematisk med å finne gode løsninger på de dilemma og utfordringene vi står overfor i denne kampen. Vi arbeider blant annet med å forbedre politi- og påtalemyndighetenes kunnskap om menneskehandel på slik at alle forhold i en sak blir ivaretatt og at vi kan avdekke organisert kriminalitet og bakmannsapparatet, samtidig som ofre for menneskehandel får den hjelp og støtte de har krav på i henhold til nasjonale og internasjonale forpliktelser.
Iverksetting av handlingsplanen mot handel med kvinner og barn har ført til at dette rammeverket nå er på plass. Vi har innført en refleksjonsperiode på 45 dager for mulige ofre for menneskehandel som ikke har lovlig opphold i Norge. Ofre for menneskehandel kan også få innvilget midlertidig oppholdstillatelse og arbeidstillatelse. I tillegg kan ofre for menneskehandel få innvilget asyl eller opphold på humanitært grunnlag. I samarbeid med organisasjoner som er aktive på dette feltet, har vi identifisert trygge oppholdssteder. Eksempelvis har 15 mulige ofre for menneskehandel i Oslo benyttet seg av dette tilbudet, og 3 personer har fått innvilget asyl.
Hittil er det få mulige ofre som har benyttet seg av de tiltakene som er iverksatt. Årsakene til dette kan være mange. Jeg tror at flere ofre for menneskehandel vil få tilgang til bistand og beskyttelsestiltak når de får informasjon og tillitt til at tjenesteapparatet faktisk kan hjelpe dem. Dette krever at hele tjenesteapparatet har kunnskap om menneskehandel problematikken og vet om de tilbudene som faktisk eksisterer. I tillegg må tjenesteapparatet opptre med innsikt og respekt i møte med et mulig offer for menneskehandel. For å heve kompetansen og styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom ulike myndighetsorganer og organisasjoner har vi til nå gjort følgende:
Vi har opprettet et pilotprosjekt i Oslo for å bedre det praktiske samarbeidet om oppfølging av ofre for menneskehandel. I dette prosjektet har Grünerløkka sosialsenter fått ansvar for den sosialfaglige oppfølgingen i hver sak. Grünerløkka sosialsenter deltar i et tverrfaglig samarbeidsforum som består av representanter fra politiet, utlendingsmyndighetene, helsetjenestene, barnevernstjenestene og organisasjoner, som er aktive å dette feltet. Tilbakemeldingene på dette prosjektet har vært svært positive.
Vi har også opprettet en arbeidsgruppe som består av representanter for myndighetene og organisasjonene som ser på hvordan vi best mulig kan nå ut med målrettet informasjon til mulige ofre. I tillegg arbeider en annen tverrfaglig arbeidsgruppe med å utarbeide retningslinjer for hele tjenesteapparatet. En av oppgavene som søkes løst her er hvordan vi kan identifisere mulige ofre, og slik se på gråsonen og eventuelle grenseganger mellom forskjellene på et mulig "offer for menneskehandel" og en "ulovlig innvandrer", et "offer for menneskehandel" og en "utenlandsk kvinne i prostitusjon". Vi ønsker slik å sørge for at det er en bevissthet i hele tjenesteapparatet om de ulike vurderinger som må tas når en står ovenfor et mulig offer for menneskehandel. Dette kan også være et hjelpemiddel for politiet når de møter en utenlandsk kvinne i prostitusjon som mangler eller har falske papirer.
Det finnes dessverre ingen lettvinte løsninger for å bekjempe menneskehandel. Vi står ovenfor mange dilemmaer, som krever innsikt, kunnskap og respekt. Vi bør heller ikke glemme at dette er en problematikk som relativt få hadde fokus på, og ikke minst erfaring med, før handlingsplanen ble lansert i 2003. Vi har nå skaffet oss erfaring og mer kunnskap. Regjeringen har derfor bedt den interdepartementale arbeidsgruppen for Handlingsplanen mot handel med kvinner og barn om å utarbeide et forslag til fornyet innsats for å bekjempe menneskehandel. Resultatet av dette arbeidet vil legges frem til våren. Et av tiltakene vil fokusere på hvordan vi kan utarbeide og vedlikeholde et informasjonssystem som innhenter erfaringer fra det offentlige og frivillige tjenesteapparatet. Dette skal muliggjøre datainnsamling, aggregering og analyse av det totale bildet av menneskehandel i Norge, samtidig som det tar hensyn til personvern og taushetsplikt. Jeg tror at dette vil være et mer offensivt og hensiktsmessig tiltak enn å registrere kvinner i prostitusjon som blir pågrepet, fengslet og/eller sendt ut av Norge som følge av manglende eller falske papirer.