Skriftleg spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:121 (2004-2005)
Innlevert: 22.10.2004
Sendt: 25.10.2004
Svart på: 01.11.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Seks nasjonale verneplaner kan føre til at alt areal i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane vernes. Ifølge ordføreren i kommunen legger nye nasjonale verneplaner opp til båndlegging av 75 pst. av arealet i kommunen. Dersom Førdefjorden i tillegg blir nasjonal laksefjord, vil i realiteten alt areal i Naustdal bli berørt. (Nationen 10. september 3004). Mange er redde for hva dette vil bety for næringsvirksomhet i kommunen.
På hvilken måte har statsråden tatt helhetlig hensyn til folks arbeidsplasser og virksomhet i disse planene?

Grunngiving

Fra Nationen:

"Både kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen har gått imot vern av elva. Det samme har fagfolk i Norges vassdrags- og energidirektorat. Like fullt har Nausta blitt satt opp på suppleringslista til verneplan for vassdrag."

Verneplaner det er snakk om:

"1) Supplering av verneplan for vassdrag. 2) Landskapsvernområde Naustdal-Gjengedal. 3) Nasjonalt laksevassdrag. 4) Nasjonal laksefjord. 5) Verneplan for myr. 6) Verneplan for edelløvskog."

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: 1. Supplering av verneplan for vassdrag

Det er Olje- og energidepartementet som har lagt fram forslag om vern av Nausta i St.prp. nr. 75 (2003-2004). Vassdraget inngår i Regjeringens forslag til supplering av Verneplan for vassdrag. Det er dermed opp til Stortinget å avgjøre hvilke vassdrag som vedtas vernet.
Verneplanens virkninger er beskrevet i proposisjonen. Vernet er i utgangspunktet et vern mot kraftutbygging. Vassdragsvernet legger ingen direkte forpliktelser på den enkelte grunneier, men vassdragsvernet kan få konsekvenser for inngrep og tiltak som er avhengig av tillatelser fra det offentlige. I forhold til f.eks. landbruksinteressene er det gjennom praktiseringen av landbrukslovgivningen at man skal ta hensyn til vassdragsvernet.
Ved planlegging etter plan- og bygningsloven skal de såkalte rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag legges til grunn. Virkeområdet for disse er i hovedsak innen et belte på 100 meter langs vassdraget. Der det ikke er registrert spesielle verneverdier vil det i utgangspunktet ikke bli lagt større begrensninger på bruken av arealet enn det som gjøres i vassdrag som ikke er vernet.

2. Forslag om opprettelse av Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde

Denne vernesaken er en del av nasjonalparkplanen og ligger for tiden til sluttbehandling i Miljøverndepartementet. Saken har vært behandlet i henhold til eksisterende saksbehandlingsregler der bl.a. konsekvensene av et framtidig vern er belyst i forhold til andre samfunnsinteresser. Sluttføringen av denne saken vil bli sett i sammenheng med behandlingen av Nausta i den supplerende verneplanen for vassdrag.

3. Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag

Nausta er også et av vassdragene som er aktuelle når ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal ferdigstilles. Direktoratet for naturforvaltning har nylig hatt på høring en utredning av 27 aktuelle vassdrag med tilhørende fjordsystem. Da de første 37 nasjonale laksevassdragene ble opprettet i februar 2003 forutsatte Stortinget at ordningen totalt skal omfatte om lag 50 vassdrag. Dette innebærer at om lag 13 av de 27 utredede kandidatene kan bli vedtatt som nye nasjonale laksevassdrag. I tråd med hovedintensjonen med ordningen, dvs. å gi et utvalg av nasjonalt viktige laksevassdrag en særskilt beskyttelse både i vassdrag og fjordområde, vil det bli foreslått nasjonale laksefjorder utenfor de nasjonale laksevassdragene. Regjeringen vil høsten 2005 legge fram en stortingsproposisjon med forslag til ferdigstilling. Ved vurderinger av hvilke vassdrag som foreslås, vil resultatene av høringen inngå som en viktig del. Det vil imidlertid være Stortinget som endelig avgjør hvilke vassdrag med tilhørende fjordsystem som skal inngå.
Departementet vil for øvrig vise til det forvaltningsregimet Stortinget har vedtatt skal gjelde i nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Hovednormen er at laksen skal sikres en særlig beskyttelse. I vassdragene er det lagt opp til en fleksibel forvaltning hvor ingen type tiltak i utgangspunktet er forbudt, men nye tiltak og inngrep som kan være til skade for laksen skal ikke tillates. I de nasjonale laksefjordene vil eksisterende oppdrettsvirksomhet kunne fortsette, mens den viktigste begrensingen vil være at det ikke tillates nye matfiskanlegg for laks og ørret. En eventuell laksefjord i Førdefjorden vil for øvrig ikke innebære innføring av et helt nytt forvaltningsregime ettersom denne fjorden har vært en midlertidig sikringssone for laksefisk siden 1989. I sikringssonen er forbud mot nyetablering av matfiskanlegg for laks og ørret hovedbegrensingen.
Jeg vil også understreke at villaksbestandene representerer til dels betydelige verdier i en rekke lokalsamfunn. Oppretting av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder vil være et bidrag til å bevare en viktig ressurs som gir næringsgrunnlag for rettighetshavere og grunnlag for turisme.

4. Verneplaner for myr og edelløvskog i Sogn og Fjordane.

Verneplanen for myr er allerede gjennomført ved kgl.res. av 18. juni 2004. To områder berører Naustdal kommune: Kleppstølsvatnet på 480 dekar som berører i alt 28 gnr/bnr og Tuemyra naturreservat på 514 dekar (som også ligger i Flora kommune) og som berører 11 gnr/bnr i Naustdal kommune. Et forslag til plan for edelløvskog er til behandling hos fylkesmannen i Sogn og Fjordane og skal i nær framtid ut på lokal høring. Denne saken vil neppe komme inn til departementet før 2. halvår 2005.
Regjeringen legger stor vekt på at all samfunnsplanlegging skal sees i sammenheng og at konsekvensene av de ulike tiltak, enten dette er vern av naturområder eller konkrete utbyggingstiltak, skal være utredet best mulig før vedtak fattes. Det blir lagt stor vekt på at eksisterende virksomhet og bruk skal kunne fortsette innenfor nyopprettede verneområder så lenge dette ikke skjer i strid med verneformålet. Det kan ytes erstatning overfor grunneiere i tilfeller der vernet fører til økonomiske ulempe. Det er imidlertid min klare oppfatning at vern og bærekraftig bruk av våre naturressurser, der Regjeringens vernepolitikk inngår som et vesentlig element, vil bidra til å styrke næringsgrunnlaget i våre distrikter og bli en viktig del innenfor strukturomleggingene i landbruket.