Skriftleg spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:138 (2004-2005)
Innlevert: 27.10.2004
Sendt: 28.10.2004
Svart på: 08.11.2004 av utenriksminister Jan Petersen

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Når vil utenriksministeren offentliggjøre de offensive kravene Norge stiller til utviklingsland innenfor rammene av GATS-forhandlingene?

Grunngiving

Liberalisering av offentlige tjenester er omstridt både i Norge og internasjonalt. Gjennom å bli tvunget til å åpne tjenestesektoren for konkurranse fratas u-landene muligheten til å bygge opp sitt næringsliv på samme måte som dagens industriland har bygget opp sitt næringsliv. Når grensene en gang er åpnet for utenlandskonkurranse, blir det slik for all framtid - uansett hvilke virkninger konkurransen får. U-land som åpner seg for utenlandsk konkurranse får ingen mulighet til å lære av de erfaringene det gir. Utfordringen med regulering av handel innenfor rammen av WTO er at de fattige lands interesser må ivaretas i større grad. Reguleringen av handel må skje gjennom en mer åpen og demokratisk prosess enn det som nå er tilfelle. Det bør Norge bidra til, blant annet gjennom offentliggjøring av våre offensive krav på lik linje med Danmark som har offentliggjort sine offensive krav.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Tjenesteavtalen i WTO (GATS) ble opprettet for å gi en multilateral ramme av prinsipper og regler for handel med tjenester basert på åpenhet, likebehandling og gradvis liberalisering. Norges eksport av tjenester utgjør omkring en fjerdedel av våre totale eksportinntekter. I global sammenheng er handelen med tjenester sterkt økende.
Tjenesteavtalen er følgelig av stor betydning for norske tjenesteeksportørers utviklingsmuligheter. De viktigste tjenestesektorene for Norge er skipsfart og andre maritime tjenester, energi og telekommunikasjon.
De pågående tjenesteforhandlingene startet 1. januar 2000 på grunnlag av et mandat fastsatt i GATS. Disse forhandlingene foregår ved at WTOs medlemsland fremmer krav til hverandre om forbedringer man ønsker når det gjelder betingelsene for markedsadgang for tjenester. Forhandlingene skjer på bilateral basis, og ikke felles mellom alle medlemslandene. Dette betyr at ett land kan fremme krav til et eller flere andre, men ikke nødvendigvis til alle WTO-landene. Flere land kan fremme like krav til samme land. Basert på mottatte krav legger de ulike landene frem tilbud som beskriver hvilke forpliktelser de er villige til å påta seg.
Det er opp til landene selv hvorvidt de vil påta seg forpliktelser i tjenesteforhandlingene eller ei - og i tilfelle hvilke forpliktelser de vil påta seg. Dette fremheves ofte av utviklingslandene som et av GATS' viktigste fortrinn.
Det såkalte "bestevilkårsprinsippet" innebærer at resultatet av de bilaterale forhandlingene gjøres gjeldende for alle medlemmer. Dersom man kjenner til andre lands krav, er det derfor mulig å la andre land ta belastningen ved å forhandle frem innrømmelser man selv har interesse av. For å unngå at slike "gratispassasjerer" bidrar til å svekke ens egen forhandlingsposisjon, er det derfor vanlig praksis at landene ikke offentliggjør hvilke konkrete krav man har stilt overfor de enkelte land.
Selv om Regjeringen ønsker å praktisere en så stor grad av åpenhet omkring GATS-forhandlingene som mulig, kan vi svekke Norges forhandlingsposisjon dersom vi offentliggjør våre konkrete krav. Det gjør heller ikke andre land. For eksempel har verken Danmark, Sverige eller Finland offentliggjort de konkrete EU-kravene som er fremsatt overfor de enkelte land.
Det vil derfor ikke være i Norges interesse å offentliggjøre hvilke land som fremmer hvilke krav til Norge, eller å offentliggjøre hvilke krav vi fremmer overfor de enkelte land under GATS-forhandlingene.
Regjeringen er opptatt av å være så åpen som vi kan i disse forhandlingene, samtidig som vi på best mulig måte ivaretar Norges interesser. På Utenriksdepartementets internettsider er det derfor lagt ut informasjon om hvilke land vi har fremmet krav overfor - og på hvilke områder kravene er fremmet. Videre er det norske tilbudet i tjenesteforhandlingene er offentliggjort i sin helhet.