Øyvind Korsberg (FrP): Et båtsenter må etterbetale avgifter til staten pga. at en båt er brukt feil av kjøper. Dette skjer selv om at Troms fylkesskattekontor har gitt skriftlig bekreftelse på at båten tilfredsstiller avgiftsfritak gitt bestemt bruk, og kjøper har bekreftet at båten skal imøtekomme den type bruk (se begrunnelse).
Mener statsråden det er riktig at den avgiftsmessige risiko skal pålegges selger, og i så fall i hvor lang tid etter et salg skal selger bære økonomisk ansvar for kjøpers eventuelle brudd av de avgiftsmessige forutsetninger?
Grunngiving
Det vises til skriftlig spørsmål nr. 217 (2003-2004). Skattekravet har gjort at selskapets virksomhet er innstilt.
I vedtak i klagenemnda for merverdiavgift kan man blant annet lese følgende:
"Båten ble av selger behandlet avgiftsmessig som et skip bestemt for passasjerbefordring mot vederlag [...] Båten fikk 9. desember 2002 Sjøfartsdirektoratets tillatelse til begrenset passasjerbefordring."
Deretter kommer nemnda til at båten bruk ikke tilfredsstiller avgiftsfritaket, og skriver:
"Det er den næringsdrivende som må godtgjøre at omsetningen ikke skal avgiftsberegnes, jf. merverdiavgiftsloven § 43. Selges må således forsikre seg om hva skipet faktisk skal brukes til. Det er ikke tilstekkelig aktsomt å anta at et fartøy sertifisert for å ta passasjerer brukes til slik transport mot vederlag når det er sannsynlig at kjøper ikke driver passasjerbefordring for dennes skyld i næringen."
I denne saken blir dermed selger pålagt å betale inn avgifter fordi kjøper angivelig ikke har benyttet båten etter hensikten. Det skjer til tross for at selger kan vise til signert bekreftelse fra kjøper i brev til Toll- og avgiftsdirektoratet (datert 26. februar 2002) om at båten skal "brukes som passasjerbåt og charter mot vederlag".
Det blir som å kreve en bilforhandler for ekstra engangsavgift når en kjøper av en varebil på grønne skilter senere bruker bilen til å transportere personer i varerommet.