Inger S. Enger (Sp): Flere tidlige vassdragskonsesjoner står overfor fornyelse eller revisjon av konsesjonsvilkårene. I de tidlige vassdragutbyggingene blei det med få unntak ikke gjort kulturminneundersøkelser. Mange fornminner som kan gi viktige bidrag til landets bosettingshistorie, er etter hvert i ferd med å gå tapt i strandsonen langs de regulerte vassdragene.
Hva vil statsråden gjøre for å få til en brei politisk debatt om hvordan vi skal få sikra dette viktige kildematerialet?
Grunngiving
Konsesjonstiden er i ferd med å løpe ut for mange av de eldste vassdragsreguleringene. Flere konsesjoner er til behandling for fornyelse, og det er lagt inn krav om arkeologiske undersøkelser i flere av disse sakene. Det er også bestemt at tidsubegrensede konsesjoner skal revideres. I forbindelse med revisjonen er det gitt anledning til å sette nye vilkår for å rette opp miljøskader og for å modernisere eksisterende vilkår. Det er også aktuelt å sette vilkår om at det skal gjennomføres arkeologiske registreringer og undersøkelser langs de regulerte vassdragene som er til revisjon.
De aller fleste store vassdragsreguleringene i Norge blei gjennomført i tiden fra århundreskiftet og til ut på 1960-tallet. Med få unntak blei det ikke gjennomført arkeologiske registreringer og utgravninger langs disse vassdragene. Fra spredte undersøkelser veit vi likevel at disse vassdragene var sentrale bo- og ferdselsområder i forhistorisk tid. Langs vassdragene ligger det svært mange fornminner som blant annet kan ha avgjørende betydning for forståelsen av Norges bosettingshistorie. Kulturminner langs regulerte vassdrag er sterkt utsatt for erosjon og vil etter hvert forsvinne.
Vinstravassdraget i Oppland er den første store revisjonssaken som er tatt opp til behandling. Den er derfor av stor prinsipiell betydning. Vassdraget ligger sør for Jotunheimen og omfatter over 230 km med strandlinje. Kulturminneforvaltningen kjenner til flere 10-talls boplasser fra steinalderen som ligger langs vassdraget og som er påvirka av reguleringa. Alle disse vil på sikt gå tapt. Området rommer trolig hundrevis av boplasser som spenner over et tidsrom på 10 000 år. Per dags dato veit vi svært lite om disse. Kulturminner av svært stor nasjonal interesse er i ferd med å gå tapt på grunn av skader som reguleringa påfører dem. Det vil være av avgjørende betydning for forståelsen av innlandets eldste bosettingshistorie å få sikra dette kildematerialet før det er for seint.
Siden Vinstravassdraget er den første revisjonssaken i Norge, har denne stor prinsipiell betydning. Saken vil danne mønster for hvor omfattende revisjonen av vilkår for gamle vassdragskonsesjoner blir. Det er derfor viktig med en brei politisk bevissthet rundt disse spørsmåla. Det kan tenkes at saken er så viktig at den bør forelegges Stortinget for å få en avklaring av hvilke krav som skal stilles blant annet i forhold til kulturminneundersøkelser.
De store mengdene med kulturminner langs vann og vassdrag utgjør svært viktige deler av sporene fra tidligere tider. Det er viktig at de blir registrert og undersøkt i tide, slik at ikke viktige deler av historien vår går tapt.