Dokument nr. 15:206 (2004-2005) Innlevert: 16.11.2004 Sendt: 17.11.2004 Svart på: 25.11.2004 av moderniseringsminister Morten Andreas Meyer
Aud Gaundal (A): Finnmark er det eneste fylket i landet som ikke har et transportnett med fiberoptiske kabler. Det er nå lansert et prosjekt hvor fylkeskommunen tar initiativ til et eget transportselskap får bredbånd med fiberoptiske kabler til alle tettsteder i fylket. Prisen er anslått til 120 mill. kr over en treårsperiode. Hva mener statsråden må gjøres for å få fiberløsning i Finnmark og hvilke andre selskap kan eventuelt tenkes å gjøre den jobben?
Morten Andreas Meyer: Regjeringens bredbåndspolitikk er, med Stortingets tilslutning, basert på at det er markedsaktørene som skal etablere infrastruktur. Myndighetenes rolle er å legge til rette for konkurranse i telemarkedet og å være en krevende etterspørrer av bredbånd og bredbåndstjenester. I tillegg vurderer og iverksetter myndighetene særskilte etterspørselsstimulerende tiltak innrettet mot områder uten markedsbasert tilbud. Høykomordningene er viktige eksempler på slike tiltak. I forslaget til statsbudsjett for 2005 videreføres og styrkes Høykom med en bevilgning på vel 69 mill. kr. Det er lagt opp til at en betydelig andel av midlene i 2005 vil gå til delprogrammet Høykomdistrikt. Det er en grunnleggende forutsetning at myndighetene skal føre en teknologinøytral politikk. Dette bygger på en erkjennelse av at det er markedsaktørene selv, og ikke myndighetene, som har best forutsetninger for å avgjøre hvilke teknologier som bør anvendes i hvilke situasjoner. Problemstillingen som reises dreier seg om valg av teknologi i det så kalte transportnettet. Med transportnett menes 1) nettet som binder sammen kommuner og 2) nettet som binder sammen Finnmark fylke med omverdenen. Jo høyere dekning og tilknytning i aksessnettet jo høyere blir kravet til i kapasitet transportnettene. Det har fra enkelte hold vært hevdet at fremtidige tjenester som f.eks. telemedisin og fjernundervisning vil medføre at kapasiteten i dette nettet ikke vil være tilstrekkelig. Dette tilbakevises av Telenor som eier og operer det nåværende radiolinjenettet. Det er en viktig del av bildet at Finnmark har et relativt godt utbygd aksessnett for bredbånd. Per august i år hadde anslagsvis 78 pst. av befolkningen et bredbåndstilbud, mens gjennomsnittet for hele landet var 81 pst. Aksessnettet er forbindelsen ut til den enkelte sluttbruker. Finnmark fylke har store avstander og lav befolkningstetthet. Dette gjør at Telenor i transportnettet i Finnmark har valgt å benytte radiolinjer som den mest kostnadseffektive løsningen. Ifølge Telenor har selskapet i dag ca. 2,5 gigabits kapasitet i nettet i Finnmark, fordelt på to uavhengige strekninger. Denne kapasiteten kan anslagsvis firedobles uten skifte av basis teknologi (radiolinjeteknologi). Nettet bygges ut fortløpende i samsvar med forventet etterspørsel. Den infrastrukturen Telenor har i Finnmark i dag vil ifølge selskapet kunne dekke forventet trafikkvekst i Finnmark frem til 2020. Telenor opplyser at selskapet følger internasjonale regler for standard oppetid for radiolinjenett i Finnmark (der nedetiden er satt til maksimalt 4,2 timer pr. år pr. 400 km nett). Det faktum at forbindelsen til Finnmark er radiolinjebasert er således ikke til hinder for at nettet har både tilstrekkelig kapasitet og standardbasert oppetid. Telenors bredbåndstjenester for privatmarkedet (DSL) prises i Finnmark likt som ellers i landet. Å leie kapasitet i transportnettet faller imidlertid dyrere i Finnmark enn i mer tettbefolkede strøk med kortere avstander. Foreløpige beregninger fra Post- og teletilsynet viser at teletjenester i distriktene er fem ganger dyrere å levere enn i byer. Den teknologiske utviklingen går imidlertid raskt, og det er derfor grunn til å tro at denne kostnadsmessige utfordringen i fremtiden vil bli mindre. Ny trådløs teknologi og nye aktører som gjør bruk av for eksempel tidligere NMT-frekvenser, vil raskt kunne gjøre bredbåndstjenester tilgjengelige i store deler av fylket til rimelige priser. Det er også en rekke planer om bygging av fiberlinjer i området, både mot Sverige, Finland, Troms og gjennom en fiberkabel fra Storbritannia via Skallelv og videre mot Asia i nordøstpassasjen. Regjeringen ved Moderniseringsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har ved flere anledninger fått presentert funn og konklusjoner fra det fylkeskommunale prosjektet for fibertilknytning i Finnmark, men disse rettferdiggjør etter departementets vurdering ikke statlige investeringer i den størrelsesordenen som er snakk om. Blant annet har det fra departementets side blitt etterlyst kost/nytte betraktninger i prosjektet. På bakgrunn av at det finnes et relativt godt markedsbasert bredbåndstilbud i Finnmark og at den teknologiske utviklingen og flere lokale og internasjonale utbyggingsinitiativ vil kunne bidra til å bedre dette ytterligere, anser jeg det for tiden ikke som aktuelt å gå inn med store statlige midler for å sikre etablering av et alternativt fiberbasert transportnett i Finnmark. Jeg vil imidlertid følge bredbåndsutviklingen i Finnmark nøye, og legger opp til en fortsatt dialog med de berørte om saken.