Skriftleg spørsmål fra Rolf Reikvam (SV) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:212 (2004-2005)
Innlevert: 17.11.2004
Sendt: 17.11.2004
Svart på: 26.11.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Rolf Reikvam (SV)

Spørsmål

Rolf Reikvam (SV): For å gjøre skolen bedre i stand til å gi elevene en likeverdig og inkluderende opplæring, har departementet opprettet et stipend for minoritetsspråklige lærere, slik at de kan styrke sin formelle kompetanse. 410 søkte stipend i år, 120 fikk tildeling. Det er varslet at det vil deles ut stipendmidler også neste år, men det savnes informasjon om retningslinjene for stipendordningen.
Kan statsråden gi en orientering om når stipendene blir utlyst, hvor store de vil være og hvilke kriterier de vil tildels etter?

Grunngiving

Det er et stort behov for flere kvalifiserte morsmåls- og tospråklige lærere i grunnopplæringen. Derfor er det positivt at det nå satses målrettet på å bygge opp denne kompetansen i skoleverket, gjennom en egen stipendordning for minoritetsspråklige lærere. Erfaringene fra årets stipendtildeling viser at det hersker en del forvirring rundt ordningen, særlig i kommunene som skal prioritere og informere søkere. At prosedyrer, tidspunkter og tildelingskriterier er kjent, er viktig både for dem som skal søke og dem som skal tilrettelegge studieforløp. Særlig med tanke på god studentrekruttering.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Gjennom strategiplanen Likeverdig utdanning i praksis! som ble lansert i desember 2003, ble det iverksatt en stipendordning for minoritetsspråklige lærere som arbeider i skolen uten formalkompetanse. Målet med ordningen er å øke andelen minoritetsspråklige lærere med formalkompetanse i grunnskole og videregående opplæring.
Bakgrunnen for innføringen av stipendordningen var at departementet så at mange av de minoritetsspråklige lærerne som jobbet i skolen, manglet formell pedagogisk eller faglig utdanning for å tilfredsstille tilsettingskravene. Noen av disse lærerne trengte kun en kort videreutdanning for å få formell kompetanse, mens andre trengte mer omfattende utdanning. Stipendordningen er et bidrag for at flere minoritetsspråklige lærere skal kunne søke videreutdanning med sikte på å få godkjent allmennlærerutdanning eller kompetanse på grunnlag av fireårig utdanning fra universitet eller høyskole.
Årets stipendordning ble lyst ut i presse og i eget brev til alle landets kommuner og skoler i februar 2004. Utdanningsdirektoratet som forvalter ordningen, mottok totalt 410 søknader, og av disse fikk 120 innvilget stipend. Ordningen vil videreføres i 2005, og det tas sikte på en utlysing midt i januar.
Kriterier og rammer for stipendordningen i 2005 vil i stor grad være de samme som ved årets stipendutlysing. Kriteriene for å få stipend for 2004 var følgende:
- Søkerne måtte jobbe i skolen.
- Søkerne måtte ha et annet morsmål enn norsk, dansk, svensk eller samisk.
- Søkerne måtte binde seg til å gjennomføre studier frem til en utdanning som tilfredsstiller minimumskravene til utdanning for personer som skal tilsettes i en undervisningsstilling, jf. kap. 14 i forskrift til opplæringsloven. Dette vil i praksis bety videreutdanning med sikte på å få godkjent allmennlærerkompetanse, påbygning til høyskole- eller universitetsutdanning som samlet utgjør minst 240 studiepoeng inkl. pedagogikk, eller godkjent faglærerutdanning gjennom den tospråklige bachelorutdanningen som tilbys fra flere høyskoler.

Søkerne ble bedt om å søke stipend via sin skoleeier. Skoleeierne på sin side hadde ansvar for vurdering og prioritering av søknadene. Utover de nevnte kriterier stod skoleeier fritt til å prioritere mellom søkere ut fra egne behov og vurderinger. På bakgrunn av innstillingen fra kommunene og fylkeskommunene fordelte Utdanningsdirektoratet stipendene.
For 2004 ble stipendene fordelt geografisk. For 2005 vil departementet vurdere om stipendene skal fordeles noe annerledes enn i fjor, blant annet om man i større grad skal fordele stipendene med utgangspunkt i minoritetsspråklige elevers bosettingsmønster - i den grad det også er et uttrykk for minoritetsspråklige læreres bosettingsmønster.
Frist for å sende søknad til skoleeier for stipendordningen for 2005 er ikke endelig bestemt, men det tas sikte på en frist ca. 15. mars.
Størrelsen på stipendene var i år 100 000 kr pr. studieår ved normal studiefremdrift (dvs. 60 studiepoeng pr. studieår). De som har valgt å studere deltid, fikk tilsvarende redusert stipend, slik at lærere som tar 30 studiepoeng på ett studieår vil få 50 000 kr årlig. Dette vil også gjelde ved neste års utlysing.
Jeg mener stipendordningen så langt har fungert godt i forhold til sin intensjon. Departementet har erfart at stipendordningen har bidratt til å motivere mange tospråklige lærere til å søke videreutdanning med tanke på å få formell undervisningskompetanse. Mange skoleeiere gir positive tilbakemeldinger på tiltaket. De gir uttrykk for at tiltaket imøtekommer et stort behov både hos skoleeier og hos målgruppen. Tilbakemeldinger som Utdanningsdirektoratet har fått, tyder dessuten på at svært mange av stipendmottakerne ikke ville hatt økonomisk mulighet til å sette i gang med slike studier uten stipendstøtten.
Svært mange av stipendmottakerne har en utdanningsbakgrunn som krever en individuell vurdering for å få kunne fastsette behovet for videreutdanning. Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom flere høyskoler er det utviklet en tospråklig faglærerutdanning (bachelor) som er spesielt rettet mot denne målgruppen. Tilbudet er utviklet for morsmålslærere og tospråklige lærere som har behov for å komplettere sin kompetanse. Departementet har støttet utviklingen av dette tilbudet, og den nye faglærerutdanningen vil gi formell pedagogisk og faglig kompetanse for undervisning i skolen.