Skriftleg spørsmål fra Ursula Evje (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:215 (2004-2005)
Innlevert: 17.11.2004
Sendt: 18.11.2004
Svart på: 25.11.2004 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Ursula Evje (Uav)

Spørsmål

Ursula Evje (FrP): For barn med lese- og skrivevansker er en rask utredning og oppfølging i form av spesielt tilrettelagt undervisning i henhold til Individuell Opplæringsplan (IOP) viktig for ikke å miste mer av opplæringen enn høyst nødvendig. I bl.a. Rælingen kommune er det eksempler på at utredninger tar flere år, eller ikke blir gjennomført overhodet, selv om bekymringsmeldinger er sendt.
Hva vil statsråden gjøre for at nødvendige undersøkelser faktisk blir foretatt og uten unødig opphold?

Grunngiving

Romerikes Blad har tirsdag 16. november en artikkel hvor det rettes sterk kritikk til Rælingen kommune om det undervisningstilbudet barn med mulige funksjonshemminger får. I artikkelen rettes søkelyset spesielt til funksjonshemming knyttet til lese- og skriveforståelse.
Det er allment tilgjengelig kunnskap at ca. 20 pst. eller 1 av 5 barn, i ethvert årskull ikke lærer tilfredsstillende lese- og skriveforståelse i grunn- og ungdomsskolen. Dette medfører at alle disse elevene ei heller får den videregående opplæring som de har krav på. En konsekvens kan være at de ikke blir i stand til å få et arbeid de kan mestre. Mange av disse elevene finner vi senere som statistisk materiale i registre over unge uføre og i forskjellige typer politi-, kriminalitets- og fengselsstatistikk.
Artikkelen i Romerikes Blad er ikke et enkeltstående tilfelle i Rælingen kommune. Den beskriver et tilfelle hvor foresatte har vært bekymret gjennom år fordi barnet ikke, etter deres mening, hadde den lese- og skriveferdighet som jevnaldrene barn som familien kjente hadde.
Da barnet gikk i 4. klasse ble det sendt en henvendelse fra lærer til skolens ledelse med begjæring om utredning av dette barnets lærevansker i forhold til dysleksi. Denne bekymringsmeldingen ble avvist fra skolens ledelse uten noen undersøkelse. Denne avvisningen uten nærmere begrunnelse, benevnes nå som en ekspertvurdering. Dette fremstår som uforklarlig og selvmotsigende.
Rælingen kommune vedtok prinsippene i Samtaksmodellen for flere år siden. Dette innebærer et vedtak om systemrettet arbeid noe som saken fra Rælingen bærer preg av. Imidlertid må det systemrettede arbeidet være tuftet på individet og individets behov slik at den økning av funksjonell analfabetisme vi har forskning på ikke blir en regel i årene som kommer.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Det følger av opplæringsloven § 5-1 at elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring har rett til spesialundervisning. Det følger dessuten av § 5-5 at elever som har spesialundervisning skal ha individuell opplæringsplan.
En elev vil slik kunne ha rett til spesialundervisning dersom det manglende utbyttet av opplæringen har sammenheng med lese- og skrivevansker av et visst omfang. Dersom skolen ved hjelp av andre tiltak, f.eks. generelle styrkingstiltak og systemrettet arbeid, likevel kan gi eleven et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen slik at behovet for spesialundervisning bortfaller, vil heller ikke retten til spesialundervisning og individuell opplæringsplan oppstå. Skolen har imidlertid plikt til å ta opp spørsmålet om utredning av en elev som ser ut til å ha særskilte behov.
I St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring gikk Regjeringen inn for å videreføre prinsippene i dagens bestemmelser om tilpasset opplæring og spesialundervisning. Det ble videre foreslått en bred satsing for å sikre alle elever en bedre tilpasset opplæring. I tillegg ble det foreslått tiltak som omfatter kompetanseutvikling, forskning og metodeutvikling, utvikling av det spesialpedagogiske støttesystemet og en spesiell satsing rettet mot å redusere omfanget av atferdsproblemer i skolen. I Innst. S. nr. 268 (2003-2004) støttet Stortinget forslagene.
Utdanningsdirektoratet har fått et generelt ansvar på nasjonalt nivå for å videreutvikle tilsynssystemet og tilsynspraksisen her i landet. I den forbindelse vil det nye nasjonale kvalitetsvurderingssystemet bli et viktig virkemiddel for å realisere en god utvikling på dette området.
Det kan ikke aksepteres at en elev må vente uforholdmessig lenge på å bli utredet, få sakkyndig vurdering, når det er behov for slik utredning. Det kan heller ikke aksepteres at en elev må vente uforholdmessig lenge på å få et adekvat opplæringstilbud.
Dersom foreldre mener at et opplæringstilbud ikke er adekvat i forhold til elevens behov, vil det kunne påklages til fylkesmannen. Dette må man også kunne gjøre dersom det ikke blir fattet vedtak om opplæringstilbudet lokalt i løpet av rimelig tid. I en slik klage vil man også kunne påberope seg at saken ikke har blitt forsvarlig utredet.