Skriftleg spørsmål fra Bjarne Håkon Hanssen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:220 (2004-2005)
Innlevert: 18.11.2004
Sendt: 18.11.2004
Svart på: 25.11.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Spørsmål

Bjarne Håkon Hanssen (A): Gitt at helseforetakenes gjeld slettes i nysalderingen for 2004.
Hvilken effekt vil det få for hvert av de fem regionale helseforetakenes driftsbudsjett for 2005?

Grunngiving

Fra enkelte hold hevdes det at en sletting av gjeld i helseforetakene vil gi vesentlige positive driftsmessige konsekvenser. Spørsmålet stilles for å få dette forhold vurdert.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Helseforetakene kan ha to typer gjeld; for det første gjeld knyttet til langsiktige låneopptak i staten for å finansiere investeringer, og for det andre kortsiktige driftskreditter tatt opp i det private markedet for å håndtere svingninger i likviditeten.
Behovet for driftskreditter vil være avhengig av mange forhold, bl.a. i hvilken grad helseforetakene klarer å iverksette tiltak som bringer balanse mellom kostnader og inntekter, og hvordan overføringene av midler fra staten er i forhold til de løpende utbetalingene i helseforetakene. Belastningen på driftsbudsjettene vil bestå av rentekostnader knyttet til driftskredittene og vil dermed være svært avhengig av rentenivået. Helseforetakene blir ansett som gode lånetakere og får dermed svært gode betingelser i det private markedet. I år har rentenivået i hovedsak vært lavere enn 3 pst.
Et svært grovt estimat for 2005 tilsier et gjennomsnittlig driftskredittnivå over året på 3-4 mrd. kr. Med et rentenivå på 3 pst. vil en sanering av denne gjelden gi en redusert driftskostnad på samlet 90-120 mill. kr i 2005. Det er Helse Sør, Helse Vest og Helse Midt-Norge som vil ha de største driftskredittkostnadene i 2005. Jeg gjør oppmerksom på at disse lånene er tatt opp i det private markedet, og en eventuell sanering av denne gjelden må skje som en bevilgning over statsbudsjettet til de regionale helseforetakene slik at gjelden kan nedbetales.
Når det gjelder låneopptakene i staten er det først når lånene blir konvertert til langsiktige lån at de regionale helseforetakene begynner å betale renter og avdrag på lånene. I 2004 er de samlede lånene som er konvertert til langsiktige lån på om lag 1,2 mrd. kr. De regionale helseforetakene betaler om lag 32 mill. kr i renter og 70 mill. kr i avdrag på disse lånene i 2004. Hvor mye som blir konvertert til langsiktige lån i 2005 er usikkert. Ved utgangen av 2004 vil den samlede låneporteføljen i de regionale helseforetakene være på om lag 5,5 mrd. kr, men hvor en stor del består av byggelån knyttet til de store utbyggingsprosjektene som foreløpig ikke belaster driftsbudsjettene.
Jeg gjør oppmerksom på at det bare er rentekostnaden av lånene som påvirker driftsresultatet. Avdragene påvirker helseforetakenes likviditet. Dersom en antar at ytterligere drøyt 1 mrd. kr blir konvertert til langsiktige lån i 2005, kan den samlede rentebelastningen i helseforetakene i 2005 stipuleres til i størrelsesorden 150-180 mill. kr (rentenivå om lag 3 pst.), og det vil kreve en tilleggsbevilgning på i størrelsesorden 5-6 mrd. kr for å kunne slette gjeld slik at det kan oppnås en tilsvarende besparelse i de regionale helseforetakenes driftsbudsjetter.
Jeg vil avslutningsvis få påpeke at gjeldssanering vil kunne ha flere uheldige effekter. Som kjent er det et hovedprinsipp i foretaksmodellen at de regionale helseforetakene bærer ansvaret for å gjennomføre Stortingets vedtak. En eventuell gjeldssanering vil straffe de foretak som lojalt følger Stortingets forutsetninger og rammebetingelser. Foretaksmodellen er helt avhengig av at det ikke setter seg kulturer i foretakene der det i ulik grad og på ulike måter spekuleres i at fastsatte rammebetingelser vil bli endret. Det er også et stort problem at de styrer og ledelser som med lojalitet har fulgt opp de rammebetingelser som overordnede politiske myndigheter har fastsatt, vil få en grunnleggende svekkelse av sin styringsautoritet i underliggende virksomheter.