Skriftleg spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:221 (2004-2005)
Innlevert: 18.11.2004
Sendt: 18.11.2004
Svart på: 25.11.2004 av miljøvernminister Knut Arild Hareide

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Nasjonalparkene representerer noe av det ypperste av norsk natur, og vernet sikrer den nasjonale naturarven for framtidige generasjoner. I Regjeringens fjelltekst (St.prp. nr. 65 (2002-2003)), om bruk og vern i verneområdene, ble det gitt signaler om turisme innenfor de rammer som ivaretar hensynet til miljø og uberørt natur.
Hva vil miljøvernministeren gjøre for at dette skal bli en realitet?

Grunngiving

En forvaltning av verneområdene basert på fjelltekstens rammer, kan gi berørte grunneiere og lokalsamfunn muligheter for verdiskaping og forhåpentligvis snu nedgang og fraflytting til optimisme og vekst. Vern kan av noen oppfattes som en barriere og tapte ressurser. Ved å intensivere arbeidet med oppdatering av eldre forvaltningsplaner og klargjøre hvilke områder som egner seg for økonomisk utnyttelse i randsonen rundt, vil dette gi nye muligheter til ny næringsutvikling.
Det trengs konkrete planer og økonomiske avklaringer av mulighetene for lokal næringsutvikling. Det må satses på at lokale aktører får muligheter til å bygge opp næringer bygd på kultur og tradisjoner. Det er behov for kompetanseheving, spesiell tilpasning av næringsutvikling og mer informasjon. Skal vi få til nye næringer for lokale aktører i nær tilknytning til kultur og natur, må det gis muligheter til organisering og drift gjennom særskilte ordninger.
Naturparkene i Frankrike har en organisering og økonomi som har bidratt til å snu fraflytting og nedgang til optimisme og vekst. Lokale produkter, tradisjoner og turisme bygd på stedenes særegenhet har gitt arbeidsplasser og ønske om å bo i områdene også for de som arbeider i nærliggende byer.
Selv om de har en langt større befolkning enn i Norge med millionbyer i nærheten, kan vi på mange måter sammenligne mulighetene hvis noen områder kunne bli utpekt til piloter og får særskilte midler til utvikling av slike konsept.
Allemannsrett, friluftsliv og menneskers mulighet til å oppleve uberørt natur er viktige tradisjonelle verdier i Norge. "Fjellteksten", St.prp. nr. 65 (2002-2003) og Innst. S. nr. 260 (2002-2003), viser gode intensjoner til å ivareta dette.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Regjeringen legger stor vekt på og tar på alvor at nasjonalparkene skal bli et viktig grunnlag for verdiskapingen i distriktene våre. Nasjonalparkene bør bli merkevare for turistnæringen flere steder enn i dag. Vern gir muligheter for ny næringsutvikling og her skal vi samarbeide med næringslivet for å utnytte potensialet maksimalt. Men staten skal ikke primært drive dette arbeidet. Gjennom fjellteksten i RNB for 2003 har Regjeringen gitt retningslinjer for på hvilken måte dette arbeidet skal kunne skje og hvilke hensyn som må tas slik at naturverdiene som skal være grunnlaget for næringsutviklingen, ikke blir redusert eller ødelagt
Det er min klare oppfatning at vern og bærekraftig bruk av våre naturressurser, der Regjeringas vernepolitikk inngår som et vesentlig element, vil styrke næringsgrunnlaget i våre distrikter og bli en viktig del innenfor strukturomleggingen i landbruket. Potensialet for vekst ligger i første rekke i forhold til reiselivet.
Verneområdene våre og omkringliggende naturområder ligger ikke "næringsmessig brakk" i dag. Både landbruket og reiselivet har lenge nyttet disse arealene som grunnlag for næring. Norsk institutt for naturforskning (NINA) sier i en rapport at det er like høy næringsaktivitet i nasjonalparkene som gjennomsnittet ellers i utmarka. NINA har studert næringsaktiviteten i, og langs en randsone på fem kilometer fra grensene for Dovrefjell-Sunndalsflella, Femundsmarka og Reisa nasjonalparker. Til sammen ble det omsatt verdier i og omkring de tre parkene for nærmere 85 mill. kr i 2002.
Næringsinntekter fra hytteutleie, jakt og fiske, festeavgifter, servering, overnatting og beitebruk står for det meste av bruttoomsetningen. Men også turistbedrifter og aktivitetstilbud i mer kommersiell forstand, som organiserte turer for rafting, riding og spesielle naturopplevelser med guide, er i markant vekst.
Regjeringen legger stor vekt på at eksisterende virksomhet og bruk skal kunne fortsette innenfor gamle og nyopprettede verneområder så lenge dette ikke skjer i strid med verneformålet.
Det hevdes fra tid til annen at vern bare innebærer restriksjoner og tapte muligheter for næringsutvikling. Jeg ønsker å fokusere på hvilke muligheter vernet gir for lokal- og regional næringsutvikling. Derfor er jeg glad for at flere og flere kommuner har tatt utfordringen med å utvikle de næringsmessige muligheter som vernet gir. Her vil jeg bl.a. vise til positivt utviklingsarbeid i Dovre, Saltdal, Nordreisa og Porsanger kommuner. I Sogn og Fjordane drives et eget naturbruksprosjekt som arbeider med ca. 30 delprosjekter. I Nord-Gudbrandsdal samarbeider kommunene, fylkeskommunen og turistbedriftene i et pilotprosjekt for å profilere regionen som nasjonalparkregion nummer en i Nord-Europa. I alle disse prosjektene har Miljøverndepartementet vært inne med økonomisk støtte.
Vi har også gitt økonomisk støtte til et pilotprosjekt som Norskog nå gjennomfører om kommersiell virksomhet i verneområder. Alle disse prosjektene vil kunne få overføringsverdi for andre. Jeg er sikker på at flere kommuner og andre aktører i markedet etter hvert vil se de mulighetene som ligger i næringsutvikling som følge av vern.
Forvaltningsplaner er viktige redskap for å kunne styre utviklingen og bruken av verneområdene. Jeg er innstilt på å sette mer ressurser inn på å få fram slike planer for flere av våre mest brukte nasjonalparker og andre større verneområde. Vi skal også oppdatere eldre planer. Gjennom slike planer vil en i større grad enn i dag skape konkrete retningslinjer og forutsigbarhet om de hensyn som næringsaktørene må ta i forhold til en langsiktig, bærekraftig disponering av naturverdiene.
Jeg vil også nevne at man i Landbruks- og matdepartementet bl.a. gjennom prosjektet Landbruk Pluss og i Nærings- og handelsdepartementet arbeider med ulike planer og gjennom konkrete prosjekter og stimuleringstiltak gir støtte til utvikling av reiselivsprodukter/tilbud i distriktene. Her blir det lagt vekt på norske produkter, bl.a. lokale kultur- og mattradisjoner.
Det vises i spørsmålet til ordningen med natur- og kulturparker bl.a. i Frankrike, og at dette kunne være et aktuelt konsept å vurdere for Norge. I Europa har mange land etablert slike parker. I Frankrike er det 44 parker, og 12-13 nye er under planlegging. Den første parken var etablert i 1970. I Rhône-Alpes er det 6 parker som dekker 15 pst. av arealet i regionen.
Men en natur- og kulturpark er ikke en nasjonalpark eller annen type verneområde etter naturvernloven i den forstand vi kjenner til i Norge. Det er en bygdeutviklingsregion som gjennom å nytte naturen, miljøet og kulturen i regionen skaper næringsutvikling i landbruk, reiseliv og tilknyttede næringer. Det er i gang et pilotprosjekt for Valdresregionen "Stølsriket Valdres", med bl.a. finansiering av fylkesmannen i Oppland. Her vil man satse på et landbruk og reiseliv som ikke skal konkurrere på pris, men på kvalitet, spesialiteter, identitet og særpreg. Valdres ønsker å samordne og organisere ressursbruken slik at næringssatsingen skjer etter en mer samlet strategi. Dette prosjektet har mange likhetspunkter med opplegget omkring natur- og kulturparker i Mellom-Europa. Jeg vil følge erfaringene fra dette prosjektet med interesse.
Våren 2005 tar Regjeringen sikte på å legge fram en nasjonal tiltaksplan for å stanse tapet av biologisk mangfold i Norge innen 2010. I tilknytning til denne vil vi også komme nærmere tilbake med forslag til tiltak av betydning for næringsmessig utvikling i og omkring verneområdene våre.