Skriftleg spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:287 (2004-2005)
Innlevert: 06.12.2004
Sendt: 07.12.2004
Svart på: 14.12.2004 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): En revisjonsrapport Statens vegvesen har laget gir en rekke av landets bompengeselskaper krass kritikk for pengebruk til administrasjon knyttet til oppgaven med innkreving av bompenger. Hele 46 lokalt eide bompengeselskaper krevde i fjor inn ca. 3,3 mrd. kr i avgifter. Antall bompengebelagte prosjekter øker, og det er selvsagt både foruroligende og beklagelig dersom penger innkrevet til nedbetaling av veganlegg brukes til andre ting.
Hva gjør statsråden for å sikre at innkrevde bompenger brukes på en forsvarlig måte?

Grunngiving

I noen av selskapene som får kritikk er dyre reiser og omfattende representasjon blant forhold som påtales. Lokale bompengeselskaper har som oppgave å kreve inn en ekstra kjøreskatt for bruk av et konkret veganlegg. Billistene må betale denne kjøreskatten i tillegg til de bilrelaterte skatter og avgifter staten krever inn på annen måte. Det er uakseptabelt at penger til betaling av veganlegg, broer og tunneler brukes til reiser og alkohol for styremedlemmer i lokale bompengeselskap. Når det betales bompenger er det faktisk slik at brukerne avhjelper manglende statlige bevilgninger gjennom ekstra betaling. Det minste bompengebetalerne må kunne forlange er sikring av midlene slik at mest mulig faktisk går til nedbetaling av anlegget. Det forutsetter at administrasjonsutgiftene er nøkterne og beskjedne, og at lønn og honorarer til både administrasjon og til styrer i slike selskaper er nøkterne og beskjedne. Bompengebetalerne må også kunne føle seg sikre på at kontrollen med pengebruken er grundig og sikrer mot feilbruk og misbruk. Det er derfor viktig at den revisjonen som er gjennomført og de tiltak som er påpekt får konsekvenser for de personer/selskaper det gjelder og at revisjons- og kontrolltiltak intensiveres.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: I utgangspunktet er all investering i riksvegnettet et statlig ansvar. Bompenger er et supplement til statlige midler og har resultert i en forsering i utbyggingen av en rekke prosjekter som ellers måtte vente lenge på å bli realisert.
Bompenger utgjør i dag om lag en tredjedel av de samlede veginvesteringene. Jeg mener det er svært viktig at kostnadene ved denne finansieringsformen holdes så lave som mulig. Det er i dag 46 lokalt eide bompengeselskap som har ansvar for drift og administrasjon av innkrevingen av bompenger i hvert sitt prosjekt.
Vegdirektoratet gjennomgår hvert år regnskapene til bompengeselskapene. Dette gjøres for å sikre at økonomien i prosjektene utvikler seg som forutsatt. I løpet av 2004 har det i tillegg blitt gjennomført revisjonsbesøk i 12 bompengeselskaper. Revisjonen kan ha avdekket noe uheldig praksis i flertallet av de reviderte bompengeselskapene. Selskapene skal nå redegjøre for om pengebruken er i samsvar med bompengeavtalen mellom Statens vegvesen, Vegdirektoratet og det enkelte bompengeselskapet. Vegdirektoratet vil konkludere på dette punktet etter at selskapene har behandlet revisjonsrapportene.
Jeg er kjent med at Vegdirektoratet vurderer om en oppnår reduksjon av kostnadene ved bompengeinnkreving ved en annen organisering av bompengeselskapene. Dagens organisering med ett bompengeselskap for hvert prosjekt er arbeidskrevende for Statens vegvesen og medfører kostnader til administrasjon. I 2003 var bompengeselskapenes samlede kostnader til styrehonorar, lønn til daglig leder og andre honorar (konsulenter, advokater mm.) på 16,5 mill. kr. Departementet vil i samarbeid med Vegdirektoratet se nærmere på disse spørsmålene.
Jeg ser alvorlig på de forhold som er avdekket i revisjonsrapporten, og jeg vil nå se nærmere på de rammebetingelsene som bompengefinansieringen opererer innenfor. Regjeringen legger i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 opp til en kritisk gjennomgang og innskjerping av prinsipper for bompengefinansiering og praktisering av disse. Det vil også bli gjort en vurdering om hensiktsmessigheten av å forskriftsfeste enkelte av retningslinjene knyttet til bompengefinansiering. I tillegg vil det bli foretatt en gjennomgang av avtalen som ligger til grunn mellom Vegdirektoratet og hvert bompengeselskap. Dette vil kunne bedre de offentlige styringsredskapene, samt gi bedre muligheter for iverksetting av tiltak ved mislighold.
Jeg vil til slutt understreke viktighet av at bompengeprosjekter har lokal forankring, uansett organisering.