Skriftleg spørsmål fra Ola D. Gløtvold (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:330 (2004-2005)
Innlevert: 14.12.2004
Sendt: 14.12.2004
Svart på: 27.12.2004 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Ola D. Gløtvold (Sp)

Spørsmål

Ola D. Gløtvold (Sp): Det er viktig at det i sammenheng med styring og drift av helseforetakene blir gitt klare signaler om at personellet har full ytringsfrihet i spørsmål som ikke har direkte sammenheng med taushetsplikten.
Vil helse- og omsorgsministeren bidra til, også gjennom sitt styringsbrev til helseforetakene, at det blir ryddet opp i de forhold hvor helsepersonell har blitt kneblet i forhold til ytringsfriheten?

Grunngiving

Senterpartiet har igjennom lengre tid påpekt viktigheten av åpenhet i helsevesenet etter at den nye helsereformen ble vedtatt. Vi har registrert en viss bedring etter at styremøtene i helseforetakene er blitt åpne, men også her gjenstår en del før en kan si at det er full åpenhet i saker som har allmenn interesse.
Helseforetaksordningen og de styringssystemene som praktiseres innenfor helseforetakene synes nå å bekrefte at ytringsfriheten og påvirkningsmulighetene er betydelig redusert eller fraværende. Fagfolk ansatt i helseforetakene uttaler seg i mindre grad enn før til media og overfor interesseorganisasjoner og politikere om forhold ved institusjonene. Signalene er klare på at fagfolk og tillitsvalgte føler seg kneblet i forhold til å kunne uttale seg om faglige spørsmål. Dette mener Senterpartiet er uakseptabelt i forhold til et så stort og viktig fagområde som helsevesenet.
En knebling av faglige vurderinger og synspunkt kan føre til en vegring for å utføre arbeid innen helsevesenet, noe som kan få dramatiske følger i forhold til å beholde og rekruttere personell til dette viktige arbeidet.
Etter Senterpartiets mening er den lukkethet vi har kunnet registrere i helseforetakene en fare for hele helesektoren i Norge.
En åpen, demokratisk og faglig fundert debatt om vårt helsevesen er avhengig av at alle kan uttale seg og komme med sine synspunkt. Befolkningen har krav på full åpenhet omkring et så viktig samfunnsspørsmål som helsevesenet er, og i forhold til hva som skjer i helsenorge.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Det følger av den alminnelige grunnlovfestede ytringsfriheten (Grunnloven § 100) at ansatte i helseforetakene har adgang til å gi offentlig uttrykk for sine oppfatninger om ulike spørsmål. En slik ytringsfrihet på eget arbeidsfelt er samfunnsmessig meget viktig og nødvendig. En utelukkelse av helsepersonell fra den offentlige debatt vil kunne føre til at helseforetakene får sviktende tillit og troverdighet i befolkningen.
Ytringsfriheten innebærer likevel ingen innskrenkning i helseforetakenes rett til å bestemme hvem som skal uttale seg til media på vegne av foretaket. En ansatt kan, som en del av sine tjenesteplikter, bli pålagt å gi informasjon til media. Dette innebærer imidlertid ingen begrensning i den enkelte medarbeiders rett til å uttale seg som privatperson, når dette tydelig framgår av sammenhengen. Den ansatte må sørge for at ytringen presenteres på en slik måte at det ikke er fare for identifikasjon med arbeidsgiver, og presisere at han/hun uttaler seg på egne vegne. Dette gjelder spesielt når vedkommende benytter sin tittel i sammenheng med uttalelsen. Identifikasjonsfaren er større jo høyere stilling den ansatte har.
Ytringsfriheten er selvfølgelig begrenset av den lovpålagte taushetsplikten som den ansatte er omfattet av. Ansatte i helseforetakene er omfattet av taushetsplikt i forvaltningsloven og i helselovgivningen. Helseforetaket kan ikke pålegge en utvidet taushetsplikt utover det som følger av lovbestemmelser.
Jeg vil på en annen side også understreke at helseforetakene, som enhver organisasjon, har behov for å sette en sluttstrek for enkelte beslutningsprosesser, og at en bør kunne forvente lojalitet i forhold til lovlige fattede vedtak. Det påhviler da selvfølgelig helseforetakene å legge opp til prosesser som gjør at legitime interesser i tilstrekkelig grad blir hørt.
Det er et ledelsesansvar å sikre medarbeideres medinnflytelse og mulighet til å belyse konsekvenser. Dette er en forutsetning for å sikre medansvar, tillit til prosesser, gode beslutninger og lojalitet til avgjørelser. I enkelte situasjoner kan ansatte mene at det er nødvendig å informere offentligheten om sine vurderinger, hvis de opplever at disse ikke blir fanget opp internt (jf. også helsepersonelloven § 17 om opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter). Dersom for eksempel hensynet til pasienten blir brukt som argument, mens det er ren egennytte som er motivasjonen for utspill, så er imidlertid dette lite beskyttelsesverdig, og vil kunne innebære brudd på den alminnelige lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver.
Forholdet mellom arbeidstakeres ytringsfrihet og lojalitetsplikt er behandlet av Arbeidslivslovutvalget (NOU 2004:5, kap. 18). Dette er et rettsområde hvor det er ulovfestede regler som følger av underrettspraksis, juridisk teori og reelle hensyn. Arbeidslivslovutvalget ville likevel ikke foreslå å lovfeste grensene for arbeidstakeres lojalitetsplikt i forhold til ytringsfrihet. De slo fast at dette feltet er komplekst, og at det var vanskelig å lovfeste gode regler på dette området. De pekte også på risikoen for at en regulering kunne bidra til å låse rettsutviklingen.
Jeg ser den kompleksiteten som Arbeidslivslovutvalget viser til, og ser det som naturlig at dette temaet inngår i en bredere prosess knyttet til god virksomhetsstyring av helseforetakene som jeg nå har tatt initiativ til overfor styrene for de regionale helseforetakene. Åpenhet og integritet i helseforetakenes beslutningsprosesser er avgjørende både for å sikre kvalitet, og å skape tillit innad og i omverdenen.