Dokument nr. 15:352 (2004-2005) Innlevert: 23.12.2004 Sendt: 27.12.2004 Svart på: 06.01.2005 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg
Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Ifølge oppslag i VG siste ukene følger ikke Norge anbefalingene fra UNHCR om å ikke å gjenbosette tsjetsjenske flyktninger i andre deler av Russland dersom det er fare for forfølgeløse av dem i Tsjetsjenia. Hvorfor velger Regjeringen og UDI å ikke følge UNHCR sine anbefalinger?
Erna Solberg: Det foreligger primært to retningslinjer fra UNHCR av februar 2003 og oktober 2004 vedrørende tsjetsjenske asylsøkere. Sistnevnte retningslinjer opprettholder i all hovedsak både premisser og konklusjoner nedfelt i de førstnevnte anbefalingene:"Chechens whose place of permanent residence was the Chechen republic prior to their seeking asylum abroad should be considered in need of international protection." I punkt 9 i de samme retningslinjene av oktober 2004 heter det imidlertid videre: "For those Chechens seeking asylum whose place of permanent residence was not the Chechen republic, UNHCR recommends that individual refugee status determination be undertaken. Those asylum-seekers who, after a fair and efficient examination of their claim, have not been found to be in need of international protection as they can return and reside in safe parts of the Russian Federation may be returned."Utlendingsdirektoratet foretok i juni 2004 en praksisendring overfor asylsøkere fra Tsjetsjenia og la seg da på en linje som i stor grad er i overensstemmelse med ovennevnte punkt 9 i UNHCRs anbefalinger. Ifølge Utlendingsdirektoratet vil tsjetsjenske asylsøkere som har hatt opphold utenfor Tsjetsjenia eller som har sitt opprinnelsessted utenfor Tsjetsjenia, få avslag dersom det ikke foreligger noe individuelt beskyttelsesbehov. Når det gjelder søkere som kommer direkte fra Tsjetsjenia konkluderer Utlendingsdirektoratet noe forskjellig fra UNHCR vedrørende deres mulighet for intern relokalisering i Den russiske føderasjonen. UNHCR mener at det ikke finnes noe reelt internfluktalternativ i føderasjonen for personer som kommer direkte fra Tsjetsjenia. Utlendingsdirektoratet mener på sin side at henvisning til intern relokalisering for personer som kommer direkte fra Tsjetsjenia ikke er i strid med non-refoulement-bestemmelsen i utlendingsloven § 15. En viktig presisering er her at man da snakker om personer som ikke er utsatt for forfølgelse og som dermed ikke er definert som flyktninger i lovens forstand. Utlendingsdirektoratet mener at problemene forbundet med en reetablering i føderasjonen utenfor Tsjetsjenia ikke i art og omfang innebærer "nærliggende fare for å miste livet eller bli utsatt for en umenneskelig behandling", jf. utlendingsloven § 15, 1. ledd 2. punktum. UNHCR mener at "permanent residence" i Tsjetsjenia i seg selv automatisk berettiger internasjonal beskyttelse. Utlendingsdirektoratet mener på sin side at det ikke er grunnlag for et så generelt beskyttelsesregime, og foretar en konkret vurdering i hver enkelt sak om hvorvidt en eventuell retur kan gjennomføres i samsvar med prinsippene om "return in safety and dignity". Utlendingsdirektoratet foretar en konkret, individuell rimelighetsvurdering i alle saker i forhold til spørsmålet om henvisning til relokalisering i Russland. Fremstår relokalisering som urimelig sett i forhold til den aktuelle søkerens totalsituasjon, blir det innvilget tillatelse etter utlendingsloven § 8, 2. ledd, jf. utlendingsforskriften § 21 2. ledd (sterke menneskelige hensyn). De aktuelle vurderingskriteriene er i denne sammenheng søkers ressurssituasjon og vedkommendes ulike tilknytningsformer til føderasjonen utenfor Tsjetsjenia. Barnefamilier, eldre, syke og enslige forsørgere er definert som sårbare grupper. Det er dermed en svært høy terskel for å kunne avslå disse under henvisning til relokalisering utenfor Tsjetsjenia. Cirka 70-80 pst. av tsjetsjenerne får fortsatt arbeids-/oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 8, 2. ledd, jf. forskriften § 21 2. ledd (sterke menneskelige hensyn).