Grunngiving

Fremskrittspartiet har erfart at kommuner i enkelte regioner har gått sammen om å danne interkommunaleselskaper som i realiteten presser ut private aktører og etablerer monopol. Det er blant annet innenfor renovasjonssektoren dette har vist seg å være et problem.
Hvis man ser på et tilfelle hvor den interkommunale aktøren både driver innsamling av avfall fra private husstander (monopolavfall) og gir anbud til næringskunder i konkurranse med andre private aktører. I tillegg blir det interkommunale selskapene gitt fullmakt av kommunene til å utarbeide forskrifter, fastsette størrelsen på renovasjonsavgift for den enkelte husstand og vurdere for kommunen hva som skal settes ut på anbud. De private aktørene får ikke anledning til å komme med anbud på monopolavfall, mens kommunene benytter seg av det interkommunale selskapets tjenester uten å sjekke prisen. Samtidig er det interkommunale selskapet aktiv i oppkjøp av konkurrerende virksomhet.
En slik situasjon resulterer i at istedenfor å følge opp intensjonen bak den nye loven fra 2004 som begrenser monopolavfallsdelen betraktelig, bidrar kommunene passivt og det interkommunale selskapet aktivt for å bygge opp et interkommunalt selskap som presser ut de private aktørene uten konkurranse.
Dette er også årsaken til at renovasjonsutgiftene i enkelte byer ligger 25-30 millioner høyere enn andre sammenlignbare byer som benytter private aktører og anbudsprinsippet for å sikre et riktig prisnivå.