Dokument nr. 15:378 (2004-2005) Innlevert: 13.01.2005 Sendt: 14.01.2005 Svart på: 19.01.2005 av justisminister Odd Einar Dørum
Knut Storberget (A): Medfører det riktighet at 400 av Sivilforsvarets varslingsanlegg er ute av drift, og hva vil statsråden gjøre med dette?
Odd Einar Dørum: Det medfører ikke riktighet at Sivilforsvaret har 400 varslingsanlegg ute av drift.Etter den kalde krigens slutt, ble det foretatt en vurdering hvor en del anlegg (ca. 30 pst.) ble satt på mobiliseringsstatus. Det vil si at de kunne settes i operativ stand på "kort varsel". Det eksisterer i dag nesten 400 slike anlegg. Etter 11. september 2001 ble det besluttet at Sivilforsvarets varslingsanlegg skulle oppgraderes. Det vises til oppgraderingsplanen som ble foreslått i St.prp. nr. 7 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 9 (2001-2002). Videre vises det til orienteringen i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet, kap. 11.5.3 Varsling, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003). Med bakgrunn i prosessen som ble startet i 2001, ble for øvrig bevilgningsbehovet i 2002 knyttet til oppgraderingsplanen fulgt opp i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002), jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001-2002). Bevilgningsbehovet i 2003 ble fulgt opp i St.prp. nr. 1 (2002-2003), jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003).Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har på bakgrunn av de føringer som er gitt foretatt utskifting og oppgradering av Sivilforsvarets varslingsanlegg. Anleggene er oppgradert ved at det er skjedd en overgang fra linjestyring til hurtigere og rimeligere utløsning ved hjelp av radiosignaler (RDS). Denne overgangen er også en forutsetning for at hurtig utløsning i forbindelse med luftvarslingen i samarbeid med Forsvaret skal kunne fungere. Oppgraderingen er nå i ferd med å bli ferdigstilt, og Sivilforsvaret vil da ha ca. 1 250 operative og moderne anlegg på landsbasis i løpet av 2005.Det understrekes at det foreløpig ikke er et krav eller en målsetting om å kunne varsle hele befolkningen ved hjelp av varslingsanleggene. Varslingsanleggenes dekningsgrad beror på de faglige vurderinger som til enhver tid gjøres. Det er i dag Sivilforsvarsdistriktene som i samarbeid med fylkesmennenes beredskapsavdelinger og kommunene, foretar fortløpende vurderinger av varslingsanleggenes dekningsområder, og foreslår for direktoratet omprioriteringer og nyoppsetting av anlegg i aktuelle områder. Varslingsanleggenes dekningsområder vurderes ut fra behov for varsling i fredstid, for eksempel nærhet til risikoutsatt industri, mulige naturkatastrofer osv.I denne forbindelse tas det ikke sikte på å sette mange anlegg med mobiliseringsstatus tilbake i operativ drift. De operative varslingsanleggene er konsentrert til byer og tettsteder, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap regner i dag med at over 50 pst. av befolkningen vil kunne motta varsel fra myndighetene på denne måten. På dagtid er det imidlertid antatt at en vesentlig større del av befolkningen vil kunne nås. For å få en høyere dekningsgrad, og kunne nå ut til flere personer i aktuelle kriseområder utredes nå muligheten for å benytte ny teknologi for å varsle direkte over telefon. Dette arbeidet er igangsatt og er planlagt gjennomført i inneværende år.