Dokument nr. 15:391 (2004-2005) Innlevert: 17.01.2005 Sendt: 18.01.2005 Svart på: 26.01.2005 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg
Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Hvem har det økonomiske ansvaret, etter den gamle plan- og bygningsloven, ved kommunal godkjenning av arbeider utført ved boligbygging, dersom arbeidet likevel ikke er tilfredsstillende utført og den feilaktige godkjenningen har økonomiske konsekvenser?
Erna Solberg: Bygningsmyndighetenes tilsyns- og kontrolloppgaver i byggesaker er lagt om flere ganger. Ved lovendringen av 20. juni 1986 ble plan- og bygningsloven § 97 endret fra en plikt for bygningsmyndighetene til å foreta kontroll til en rett til å kontrollere. Ved lovendringen i 1995 ble bygningsmyndighetenes oppgaver rettet mer inn mot å føre tilsyn med at kontroll ble foretatt av ansvarlige foretak. Praksis har hele tiden vist at det skal mye til før bygningsmyndighetene blir erstatningsansvarlige for feil i utførelsen. Dette var tilfelle også før endringen i 1986, da loven påla bygningsmyndighetene plikt til å foreta byggeplasskontroll. Hovedansvaret for feil i utførelsesfasen ligger hos tiltakshaver og hans profesjonelle kontraktsmedhjelpere. I konkrete saker er det vist til at det er den utførende som ikke har gjort jobben sin, og til entreprenørens ansvar etter reglene om erstatning i kontraktsforhold og avhendingsloven. Forholdet må normalt være meget graverende før bygningsmyndighetene pålegges ansvar på grunn av mangelfull kontroll eller mangelfullt tilsyn av arbeider utført ved boligbygging. Bygningsmyndighetene er imidlertid ikke helt fritatt for ansvar. Eksempelvis kan ansvar oppstå ved unnlatelse av å avverge grovere dimensjoneringsfeil eller bruk av feil løsninger. Tilsvarende der en skade skyldes en aktiv handling fra bygningsmyndighetenes side som må anses klanderverdig. Ansvar i utførelsesfasen gjelder tilsvarende når kommunen gir ferdigattest. Ut fra de oppgaver bygningsmyndighetene var tillagt etter gammel plan- og bygningslov, vil det vanskelig kunne bli pålagt ansvar for at feil og mangler ved utførelsen ikke ble oppdaget ved utferdigelse av ferdigattest. Tilsvarende gjelder etter dagens plan- og bygningslov. Ansvar som følge av svikt i bygningskontrollen følger de alminnelige regler om erstatning utenfor kontraktsforhold og forankres i arbeidsgiveransvaret der bygningsmyndighetene blir objektivt ansvarlige for sine ansattes feil og forsømmelser. Ved vurderingen av uforsvarlig opptreden i forhold til de plikter de ansatte har etter loven, er det i praksis lagt til grunn en mild aktsomhetsnorm. Synspunktet er at når en virksomhet først og fremst er etablert av hensyn til offentlige formål, kan ikke den private hvis interesser indirekte blir tilgodesett, stille særlige strenge krav til virksomheten. I forarbeidene til dagens lov fremgår det, som en oppsummering av gjeldende rett før lovendringen i 1995, at bygningsmyndighetenes behandling av byggesaker ikke innebærer noen garanti for at saken tilfredsstiller lov og forskrift, jf. Ot.prp. nr. 39 (1993-94) side 64. Behandlingen av byggesaken tar sikte på å ivareta en samfunnsmessig oppgave i forhold til helse, miljø og sikkerhet og skal i utgangspunktet ikke kunne påberopes av tiltakshaver for å dekke økonomisk tap når feil og mangler oppdages. På bygningsrettens område finnes en særlig erstatningsregel i plan- og bygningsloven § 116 som gir rett til erstatning dersom tiltakshaver blir pålagt å fjerne eller rette forhold som er utført i samsvar med gitt byggetillatelse. Bestemmelsen får anvendelse der et byggearbeid er utført på en forsvarlig måte i samsvar med tillatelsen, og en feil, som klart gikk frem av søknaden, medfører at det blir oppført en bygning med så store svakheter at det må pålegges utbedringsarbeider. Bestemmelsen får også anvendelse dersom bygningsmyndighetene har gitt tillatelse til et tiltak som senere viser seg å være ulovlig på det aktuelle sted. For eksempel ved at tiltaket er oppført i strid med gjeldende reguleringsplan.