Skriftleg spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:448 (2004-2005)
Innlevert: 28.01.2005
Sendt: 28.01.2005
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Svart på: 08.02.2005 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): I Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004-2005) fra energi- og miljøkomiteen påpekte et flertall at ved en rekke veiprosjekter må staten bidra til at forurensningsproblemer, ikke minst støyforurensning, blir redusert ved bygging av miljøkulverter. I bl.a. Stavanger er det fra flere hold reist krav om dette.
Hva har miljøvernministeren gjort for å følge opp stortingsflertallets krav, ev. hva vil han gjøre?

Grunngiving

I budsjettinnstillingen står følgende:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at det finnes en rekke veiprosjekter som skaper store lokale forurensningsproblemer, ikke minst støyforurensning. Flertallet mener staten må bidra til at disse problemene bygges inne i miljøkulverter som i byområder kan brukes som parkområder eller tomteareal for boligbygging eller næringsareal."

Et mindretall skriver i tillegg:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at f.eks. Stavanger kommune enstemmig ønsker å bygge miljøkulverter i forurensningsutsatte områder, dersom det gis bidrag fra staten til finansiering. I Sandnes finnes det planer på miljøkulverter på veier som ikke er utbygd ennå. Der ville sannsynligvis protestene mot veiutbyggingen sterkt reduseres om det ble gitt bidrag til miljøkulverter."

Det vises også til oppslag i Aftenbladet 26. januar 2005 hvor handling fra miljøvernministeren etterlyses.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Spørsmålet ble overført fra miljøvernministeren.
Støy og luftforurensning fra trafikken på eksisterende veger representerer en betydelig utfordring. I forskrift etter forurensningsloven er det fastsatt krav om å gjennomføre tiltak for å bringe den lokale luftforurensningen og støyen under bestemte grenseverdier. Forskriften skal rydde opp i eksisterende forhold, og den setter minstekrav til luftkvalitet og støynivå. Aktuelle tiltak i denne sammenheng vil ofte være bygging av lokale støyvoller og støyskjermer samt fasadetiltak på utsatte bygninger.
For planlegging av nye veganlegg gjelder strengere krav. Miljøverndepartementet har nettopp vedtatt nye retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Etter disse retningslinjene er det fastsatt anbefalte grenseverdier for støy, som ikke skal overskrides ved anlegg av nye veger. Grenseverdiene i retningslinjene er betydelig strengere enn grenseverdiene for støy i forskriften etter forurensningsloven.
Nye veganlegg i byer og tettsteder bygges ofte for å bedre framkommeligheten for ulike trafikantgrupper og for å bedre miljøforholdene for dem som bor eller oppholder seg i nærheten av sterkt trafikkerte veger. Dette er også grunnen til at det er bygget en lang rekke fjell- og betongtunneler gjennom by- og tettstedsområder som gir vesentlig reduksjon i ulempene med støy, og med vegens barrierevirkning. Tunnelene reduserer også problemene med lokal luftforurensning langs de avlastede traseene, men gir økte konsentrasjoner ved tunnelmunningene. Betydelig økte investerings- og driftskostnader må veies mot hvilke miljømessige forbedringer som kan oppnås uten tunnel.
Planlegging av nye veganlegg skjer lokalt etter plan- og bygningsloven med bred medvirkning fra lokale myndigheter, berørte privatpersoner, det lokale næringslivet og interesseorganisasjoner. I denne prosessen må ulike hensyn veies opp mot hverandre når planmyndigheten, normalt kommunestyret, vedtar planløsning. I slike prosesser vil det naturlig nok kunne oppstå ønsker fra lokale myndigheter om å legge mest mulig av vegen i tunnel. For staten vil det være viktig å påse at miljøhensynene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, samtidig som standarden er i samsvar med det som velges av løsninger på tilsvarende steder og i tilsvarende tilfeller ellers i landet. Kostbare løsninger vil gå på bekostning av andre påtrengende oppgaver.
I enkelte tilfeller er betongtunneler etablert for å gi mulighet til å bygge næringsbygg eller boliger. Slike løsninger er imidlertid sjeldne på grunn av høye kostnader og de begrensningene veganleggene gir for utnyttelsen av arealene. Løsninger med næringsbygg og boliger over betongtunneler bør utvikles i lokale planprosesser etter plan- og bygningsloven.