Skriftleg spørsmål fra Eirin Faldet (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:487 (2004-2005)
Innlevert: 08.02.2005
Sendt: 09.02.2005
Svart på: 16.02.2005 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Eirin Faldet (A)

Spørsmål

Eirin Faldet (A): Det er innført parallellanbud for produksjonsdelen av ortopedisk fottøy, noe som har ført til at ortopediske sko nå hovedsakelig produseres i Latvia. Skoene måles og tilpasses i Norge, men produseres i Latvia. For brukerne, som skal raskest mulig tilbake i jobb, er det viktig med rask produksjon og at det er en nærhet til de som produserer.
Hvor mye har folketrygden spart ved å flytte produksjonen til Latvia, og mener statsråden at endringen ikke har gått utover brukerne og fagfeltets utvikling?

Grunngiving

I 1998 ble det gjennomført et utredningsprosjekt for Sosial- og helsedepartementet der det ble vurdert en ev. anbudsordning for ortopediske hjelpemidler eller andre tiltak som kunne gi innsparingspotensial for det offentlige. Det var en klar forutsetning at ev. endringer ikke skulle forringe tilbudet til brukerne. Det ble foreslått å innføre parallellanbud for produksjonsdelen av ortopedisk fottøy og et fastprissystem for proteser og ortroser.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Fra Rikstrygdeverket har jeg fått opplyst at det har vært gjennomført anbudsutlysing i forbindelse med innkjøp av individuelt produsert ortopedisk fottøy. Bakgrunnen for anbudsutlysingen er at hjelpemidler finansiert av folketrygden skal fremskaffes på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Ordningen med anbud har imidlertid vært omstridt i bransjen, da markedet og kompetansen på dette området i Norge er begrenset. En av anbudssøkerne, Sophies Minde, rettet for eksempel en henvendelse til daværende Sosialdepartementet for å få stoppet anbudsutlysingen. Som i enhver anbudskonkurranse vil utfallet kunne få store konsekvenser, både økonomisk og strategisk for enkeltfirmaer.
Rikstrygdeverket opplyser at det i denne aktuelle sak har kommet inn tilbud fra åtte firmaer, som alle betraktes som faglig kompetente og kvalifiserte. De imøtekommer også formelle krav om økonomisk soliditet og akseptabel organisering. Det har dermed vært naturlig å rangere firmaene etter de kostnadene anbudsprisene vil medføre for folketrygden, gitt at de kan levere i tråd med etatens krav. Prisforskjellen mellom de fire firmaene som har blitt antatt og de fire som ikke får tilbud er betydelige.
Prisene er i denne anbudsrunden redusert med i gjennomsnitt nærmere 20 pst. fra forrige anbudsrunde. Rikstrygdeverket anslår at en med dette vil kunne spare inn minimum 3 mill. kr årlig, sannsynligvis nærmere det dobbelte.
Rikstrygdeverket understreker for øvrig at prosessen har skjedd i samsvar med lov og forskrift om offentlige anskaffelser.
Ett av de fire firmaene som er blitt antatt har en underleverandør i Litauen. Det angjeldende firmaet, Norsk Ortopedisk Fottøy (NOF), er garantist for kvaliteten på det fottøyet som skal produseres i Litauen.
Denne anbudsrunden vil ifølge Rikstrygdeverket ikke forringe tilbudet for brukerne, og kvaliteten vil være like god som den har vært tidligere. Samtidig vil selvfølgelig anbudsrunden og resultatene av den påvirke enkeltprodusenter. Dette vil normalt bidra til en utvikling som gir bedre produkter til lavere priser. Det er uansett ingen grunn til å tro at denne avgjørelsen skulle bety at fagfeltet ikke vil utvikles videre i Norge. De fire leverandørene som nå faller ut, vil få en overgangsordning slik at de kan ferdigstille de ordrene som de har inne.