Skriftleg spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:513 (2004-2005)
Innlevert: 17.02.2005
Sendt: 18.02.2005
Svart på: 24.02.2005 av finansminister Per-Kristian Foss

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Etter en klage fra Frie Bilimportørers Forening krever EFTAs overvåkningsorgan ESA at Norge senker bruktbilavgiftene innen to måneder. Hvis ikke trekkes Norge inn for EFTA-domstolen.
Vil finansministeren etterkomme ESAs krav innen fristen?

Grunngiving

Ifølge Frie Bilimportørers Forening har myndighetene uberettiget årlig krevd inn 300 mill. kr for mye.
Klagen til EFTA går på at staten har inkorporert de norske merkeforhandlernes avanser i underlagsmaterialet for beregning av størrelsen på bruksfradragene ved import av brukte biler til Norge. Dette medfører at avansen til norske merkeforhandlere, gjennom å begrense bruksfradragene, utløser en for høy avgift for biler som importeres brukt til Norge.
Ved import av nye biler til Norge beregnes avgiften ut i fra Effekt/Vekt/Motorvolum, mens avgiften for brukte biler reduseres etter faste beregningstabeller med et prosentuelt fradrag når bilens alder passerer seks måneder, ett år, to år, tre år osv.
Ettersom gjennomsnittlig forhandleravanse ved innenlandsk omsetning av brukte biler inngår i underlagsmaterialet for beregning av disse prosentuelle fradrag, blir konsekvensen en avgift som både er for høy og dessuten prisgitt avansenivået til hovedimportørene og deres nett av merkeforhandlere. Nye og brukte biler avgiftsbelegges dermed ut i fra forskjellige kriterier i Norge.
Resultatet er at residualavgiften på en intern norsk bruktbil i et hvert tilfelle vil være lavere enn på en tilsvarende brukt bil importert direkte fra utlandet. Dette medfører at norske bruktbiler vil være beskyttet mot full konkurranse på like vilkår fra utenlandske selgere av tilsvarende brukte biler.
Frie Bilimportørers Landsforening mener dette er i strid med artikkel 11 og 14 i EØS-avtalens bestemmelser om Det frie varebytte.
Det har tidligere vært en tilsvarende sak i Portugal som medførte at avgiftssystemet måtte endres på dette området.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Finansdepartementet har i noen tid hatt en sak for EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om hvilke bindinger som ligger i EØS-avtalen i forhold til fastsettelse av engangsavgiften på bruktimporterte kjøretøy (bruksfradrag). Etter det norske systemet gis det for bruktimporterte kjøretøy standardiserte fradrag i engangsavgiften basert på kjøretøyets alder. Fradragene, som er basert på gjennomsnittlige beregninger, er ment å avspeile verdifallet på det norske bruktbilmarkedet. Ser en bort fra bruksfradraget beregnes engangsavgiften likt for nye og brukte biler.
ESA har nå kommet med en grunngitt uttalelse hvor det konkluderes med at de norske reglene er i strid med EØS-avtalens artikkel 14. I sin begrunnelse viser ESA til at gjeldende fradragssatser ikke med tilstrekkelig presisjon gjenspeiler den faktiske avskrivningen for den enkelte bil, og at det derfor ikke kan utelukkes at avgiften i enkelttilfeller overstiger den "gjenværende" avgiften for en tilsvarende bruktbil i Norge.
ESA har ikke kommentert direkte hvorvidt forhandleravanse ved innenlandsk omsetning av brukte biler skal inngå i underlagsmaterialet for beregning av bruksfradraget. Utgangspunkt er imidlertid at avgiften skal fastsettes med utgangspunkt i et tilsvarende kjøretøy på det norske bruktbilmarkedet. Det kan i denne sammenheng nevnes at det danske systemet for beregning av engangsavgift på bruktimporterte kjøretøy, som antas å bygge på de prinsipper som ESA legger til grunn, tar utgangpunkt i utpris fra forhandler inklusiv avanse.
ESA har for øvrig ingen innvendinger mot selve avgiftsnivået på bruktimporterte kjøretøy, og har heller ikke krevd en generell avgiftsnedsettelse. Det ESA hevder er at måten avgiften fastsettes på ikke er nøyaktig nok og derfor må legges om. En omlegging av bruksfradragene i tråd med ESAs synspunkter vil følgelig ikke automatisk lede til generell avgiftsreduksjon. Derimot vil en omlegging bety at det i større grad må åpnes for individuelle verdifastsettelser for den enkelte bil, noe som igjen vil innebære en komplisering av regelverket, med tilhørende økte administrative kostnader.
Finansdepartementet vil i tiden fremover vurdere om, og eventuelt hvordan, Norge kan imøtekomme ESAs krav.