Skriftleg spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:613 (2004-2005)
Innlevert: 15.03.2005
Sendt: 15.03.2005
Svart på: 18.03.2005 av justisminister Odd Einar Dørum

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Erfaringer fra USA viser at krav om sprinkelanlegg i boliger har reddet mange liv. Norske myndigheter nøler med å innføre krav. Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er det ingen krav på trappene i Norge.
Vil statsråden ta initiativet til å gjøre sprinkelanlegg med vanntåke obligatorisk og med fritak for moms i nye boligbygg og ved renovering av eldre bygg, og da spesielt for personer i høyrisikogrupper?

Grunngiving

Haugesunds Avis skriver at to studenter ved Høgskolen i Stord har gjennomført en fullskala branntest av sprinkelanlegg i bolighus. De har påvist at vanntåkesprinkling er svært effektiv og gjør relativt små materielle skader. Norsk Brannbefals landsforbund ønsker krav om sprinkelanlegg fordi: "[...] sprinkling redder liv. Skal med redusera talet på omkomne i bustadbrannar her i landet, må alle bueiningar for personar i hjøgrisikogruppa få slike anlegg". Funksjonshemmede og hjemmeboende eldre er grupper som vil være særlig utsatt i tilfelle brann.
I Scottsdale, en by i USA på størrelse med Bergen, ble det i 1984 påbudt med sprinkling av nye boliger. Erfaringene derfra antyder at 13 menneskeliv er spart fram til nå. Tallene viser også at gjennomsnittlig skadesum etter brann i ikke-sprinkelede bosteder er ti ganger høyere enn i boliger med slike anlegg. Derfor er det grunn til å innføre krav om sprinkelanlegg med vanntåke. Samtidig bør det på plass ordninger som gir økonomiske insentiver og veiledning for å installere slike anlegg på en grei måte.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Dette er problemstillinger som berører flere lover. I plan- og bygningslovgivningen med forskrifter skilles det mellom private boliger og institusjonsboliger, som for eksempel boliger til pleie- og omsorgsformål. Et tilsvarende skille gjelder etter brann- og eksplosjonsvernlovgivningen. Begge regelverk er fundamentert på at et byggverk skal gi tilstrekkelig brannsikkerhet i forhold til typen bruk av bygningen.
Plan- og bygningslovgivningen gjelder for oppføring av nye byggverk samt byggearbeid på eksisterende byggverk, og inneholder få detaljerte krav til bruk av konkret angitte løsninger. Som stortingsrepresentanten påpeker, er det ikke noe direkte krav om bruk av sprinkelanlegg med vanntåke. Plan- og bygningslovgivningen bygger på prinsippet om risikoklassifisering, og er gjort funksjonsrettet i form av overordnete krav. Begrunnelsen for dette er at regelverket da til enhver tid vil være mer anvendbart, og at løsninger kan tilpasses den tekniske utviklingen. Det gir de prosjekterende mulighet til å bestemme/dokumentere hvilke ytelser som er nødvendige på bakgrunn av de funksjonskrav som er gitt og hvilke funksjoner bygget skal tilfredsstille. Det stilles strengere krav til sykehjem og boliger til pleie- og omsorgsformål enn til private boliger.
I noen tilfeller kan sprinkling være den løsning som best tilfredsstiller forskriftens krav, men dette vil bl.a. avhenge av det konkrete byggeprosjekt og andre løsningsvalg om brannsikkerhet. Veiledningen til TEK peker på problematikken brannsikkerhet i omsorgsboliger, og beskriver boligsprinkling som et godt egnet tiltak i boliger hvor beboerne normalt krever lengre til for å rømme til sikkert sted, eller ikke er i stand til å rømme selv.
Brann- og eksplosjonsvernlovgivningen, som gjelder for bestående bygg, er nær knyttet til sikkerhetsnivået i plan- og bygningslovgivningen. Etter brann- og eksplosjonsvernloven plikter eier å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann. I bygningens driftsfase er eier av bygningen som sammen med bruker skal påse at sikkerhetsnivået opprettholdes. I en privat bolig er det derfor beboers eget valg og ansvar at det tas hensyn til vedkommendes eventuelle særskilte behov for utstyr eller bistand til rømning. For boliger til pleie- og omsorgsformål har eier av bygget plikt til å foreta en risikovurdering, og sørge for tiltak som sikrer tilstrekkelig rømningstid m.m.
I særskilte brannobjekter, dvs. bygg hvor en brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier, stiller brannregelverket strengere krav til organisatoriske og tekniske tiltak. Eier av et sykehjem kan på bakgrunn av en helhetsvurdering bli pålagt å investere i et egnet stasjonært slokkeanlegg.
Jeg er positiv til at det benyttes boligsprinkler som tiltak for å øke brannsikkerheten, spesielt i visse bygningskategorier som for eksempel omsorgsboliger. Et vanntåkeanlegg et godt virkemiddel, men for private boliger er det pr. i dag opp til den enkelte selv om de vil påta seg denne utgiften.
Det er et satsingsområde fra vår side å fremskaffe mer kunnskap, kartlegge muligheter og gi god informasjon utad på dette området. I samarbeid med andre myndigheter på brannvernområdet er det igangsatt flere prosjekter hvor hovedmålet er å etablere mer kunnskap om hvilken effekt aktive slokkesystem (vanntåke og boligsprinkler) har på personsikkerheten, og spesielt for høyrisikogrupper som personer som er avhengig av assistert rømning ved brann.
Det foreligger imidlertid ingen konkrete planer om å innføre pålegg om boligsprinkling i plan- og bygningslovgivningens forskrifter. Innføring av et slikt krav vil bryte med intensjonen om en funksjonsbasert forskrift.
Stortingsrepresentanten reiser også spørsmål om muligheten for å frita investeringen av boligsprinkler for moms. Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk av varer og tjenester som bør ha færrest mulige fritak og særordninger. Et eventuelt fritak for merverdiavgift på enkelte varer vil kunne skape forventning om et tilsvarende system på andre godt dokumenterte, støtteberettigede områder. Dette vil i så tilfelle undergrave merverdiavgiftens system.
Statens bidrag til ulike formål bør gis prioritet innenfor utgiftssiden på statsbudsjettene, og ikke indirekte i form av avgiftsfritak, noe som igjen vil synliggjør støttens omfang. I tillegg vil slike fritak påføre staten et provenytap. Skal det ytes ytterligere støtte til et bestemt formål, må det derfor vurderes opp mot andre gode tiltak i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. Jeg anser det derfor ikke som aktuelt å gå inn for et slikt fritak nå.