Svar
Per-Kristian Foss: Nedenfor presenteres eksempler på virkningen av vedtatte endringer i skattesatsstruktur perioden 2002-2005 for en enslig lønnstaker uten barn i hhv. klasse 1 og klasse 2. Det er forutsatt at lønnstakerne ikke har andre inntekter enn lønn og heller ikke har fradrag utover minstefradraget/særskilt fradrag i arbeidsinntekt (lønnsfradrag) og personfradrag. Det understrekes at eksemplene er stiliserte og ikke nødvendigvis er representative for skattytere som også har andre inntekter, formue og/eller fradrag. Effekten av endringer i avgifter, boligskatt mv. er med andre ord ikke tatt hensyn til i beregningene.
Virkningene er beregnet i forhold til lønnsjusterte 2001-regler (justert med faktisk og anslått lønnsvekst til 2005-nivå). Det er rent beregningsmessig brukt samme lønnsvekstanslag som i budsjettet for 2005.
Tabell 1 viser virkninger for enslige lønnstakere i klasse 1. De med svært lav lønn får en innstramming pga. nominell videreføring av lønnsfradraget i perioden. Statistikk viser at det særlig er studenter og næringsdrivende som benytter lønnsfradraget. En lønnstaker som arbeider heltid vil normalt ha så høy lønn at det lønner seg å benytte minstefradraget. Med 2005-reglene vil det normalt lønne seg med minstefradrag i stedet for lønnsfradrag dersom lønnsinntekten overstiger om lag 103 000 kr.
De med noe høyere lønn får lettelser som følge av økt sats/øvre grense i minstefradraget og redusert toppskatt. Reduksjonene i toppskatten må ses i sammenheng med aksjonærmodellen som er vedtatt innført fra 2006. Tabell 1 viser at endringer i minstefradrag og toppskatt isolert sett har gitt en lettelse på mellom 1 og 2 pst. av lønnsinntekten for personer med lønnsinntekt mellom 150 000 og 1 mill. kr.
Tabell 1 Typeeksempel. Skatt i 2005 og endringer i perioden 2001 til 2005 sammenlignet med referansesystemet for 2005 (lønnsjusterte 2001-regler). Lønnstakere1) uten barn i klasse 1. Negative tall betyr reduksjoner i skatt
Lønn
Gjennom-snittsskatt i 2005
Kroner
Skatt som andel av lønn
Prosent
Endring
i skatt
Kroner
Endring i skatt som andel av lønn
Prosent
100 000
17 320
17,3
1 610
1,6
150 000
31 104
20,7
-2 506
-1,7
200 000
45 952
23,0
-3 780
-1,9
250 000
63 852
25,5
-2 740
-1,1
300 000
81 752
27,3
-2 740
-0,9
350 000
99 652
28,5
-3 796
-1,1
400 000
119 832
30,0
-8 266
-2,1
500 000
167 632
33,5
-9 766
-2,0
600 000
215 432
35,9
-11 266
-1,9
750 000
287 132
38,3
-13 516
-1,8
1 000 000
408 620
40,9
-18 929
-1,9
1 500 000
665 120
44,3
-38 929
-2,6
2 000 000
921 620
46,1
-58 929
-2,9
3 000 000
1 434 620
47,8
-98 929
-3,3
4 000 000
1 947 620
48,7
-138 929
-3,5
5 000 000
2 460 620
49,2
-178 929
-3,6
1) Det er lagt til grunn at lønnstakerne ikke har andre inntekter enn lønn, og at de ikke har fradrag utover standardfradrag (minstefradrag/særskilt fradrag i arbeidsinntekt og personfradrag).
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 2 viser virkninger for lønnstakere i klasse 2.
Tabell 2 Typeeksempel. Skatt i 2005 og endringer i perioden 2001 til 2005 sammenlignet med referansesystemet for 2005 (lønnsjusterte 2001-regler). Lønnstakere1) uten barn i klasse 2. Negative tall betyr reduksjoner i skatt
Lønn
Gjennom-snittsskatt i 2005.
Kroner
Skatt som andel av lønn
Prosent
Endring
i skatt.
Kroner
Endring i skatt som andel av lønn
Prosent
100 000
7 800
7,8
0
0,0
150 000
21 528
14,4
-2 534
-1,7
200 000
36 376
18,2
-3 808
-1,9
250 000
54 276
21,7
-2 768
-1,1
300 000
72 176
24,1
-2 768
-0,9
350 000
90 076
25,7
-2 768
-0,8
400 000
108 732
27,2
-2 012
-0,5
500 000
156 532
31,3
-2 815
-0,6
600 000
204 332
34,1
-4 315
-0,7
750 000
276 032
36,8
-6 565
-0,9
1 000 000
397 520
39,8
-11 978
-1,2
1 500 000
654 020
43,6
-31 978
-2,1
2 000 000
910 520
45,5
-51 978
-2,6
3 000 000
1 423 520
47,5
-91 978
-3,1
4 000 000
1 936 520
48,4
-131 978
-3,3
5 000 000
2 449 520
50,0
-171 978
-3,4
1) Det er lagt til grunn at lønnstakerne ikke har andre inntekter enn lønn, og at de ikke har fradrag utover standardfradrag (minstefradrag/særskilt fradrag i arbeidsinntekt og personfradrag).
Kilde: Finansdepartementet.
For Tabell 1 og 2, se lenken til Finansdepartementets side:
http://odin.dep.no/fin/norsk/aktuelt/svar_stortinget/brev/p30006738/p30007253/006041-110495/dok-bn.html