Skriftleg spørsmål fra Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til statsministeren

Dokument nr. 15:632 (2004-2005)
Innlevert: 17.03.2005
Sendt: 18.03.2005
Rette vedkommende: Utviklingsministeren
Svart på: 31.03.2005 av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Spørsmål

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Både statsministeren og fleire statsrådar la i januar vekt på at Noreg skulle prioritera oppfølging av urfolkgrupper etter tsunamien i Søraust-Asia. Det vil vera i samsvar med Noreg si pådrivarrolle i FN for urfolk sine vilkår. Eit norsk fjernsynsteam har gjennom reportasjar vist at urfolk i Aceh-provinsen har fått naudhjelp, men dei ser ingenting til det internasjonale samfunnet når det gjeld hjelp til langsiktig oppbygging av samfunna deira.
Kva gjer Regjeringa for å sikra samsvar mellom ord og handling?

Hilde Frafjord Johnson (KrF)

Svar

Hilde Frafjord Johnson: Spørsmålet ble overført fra statsministeren.
Nesten tre måneder etter jordskjelv- og flomkatastrofen ser det ut til at den umiddelbare nødssituasjonen er under kontroll også i Aceh, selv om det ennå kan finnes lommer av akutt nød. I nødhjelpsfasen la de humanitære organisasjonene vekt på å nå flest mulig av befolkningen med akutte behov i de hardest rammede områder. Det ble lagt vekt på tiltak som kan bistå flomofrene med umiddelbar nødhjelp og tiltak innenfor fiske og landbruk, rydding av katastrofeområdene og lignende.
Norge legger stor vekt på behov for tilgang og balansert bistand til alle de rammede områder og en konfliktsensitiv tilnærming. Dette innbefatter hensyn til marginaliserte grupper som urfolk. Videre vektlegger vi behov for samarbeid, effektiv koordinering og arbeidsdeling. Felles giverfond kan fremme samarbeid og koordinering. I styrene for slike fond vil en fra norsk side arbeide for at alle aktører tar hensyn til marginaliserte grupper. Det har vært uttrykt bekymring for at gjenoppbyggingen i Aceh skal skje uten hensyn til behovene og prioriteringene til lokalsamfunn generelt og urfolk spesielt. Økt behov for materialer til gjenoppbyggingen vil også kunne legge økt press på landets skogområder og andre leveområder for urfolksgrupper.
Det er fra norsk side klart uttrykt at norsk bistand til flomofrene i Aceh skal nå fram til alle berørte parter. Dette er en betingelse uansett om hjelpen gis via frivillige organisasjoner eller gjennom multilaterale og bilaterale kanaler. I tråd med St.prp. nr. 36 er det gjennom Norad satt i gang en kartlegging av situasjonen for urfolk i de flomrammede områdene, med tanke på norsk støtte for å bidra til at hjelp kommer fram til urfolksgruppene. Det er tatt kontakt med urfolks organisasjoner for å få fram konkrete prosjekter.
Over halvparten av norsk overgangsstønaden til Indonesia er satt av til et planlagt flergiverfond der internasjonale organisasjoner, nasjonale myndigheter og giverland deltar. Norge vil gjennom deltakelse i styret for fondet når etablert, arbeide for at bistanden når alle grupper og at det tas spesielt hensyn til utsatte befolkningsgrupper som urfolk.
Det er satt av midler for støtte til urfolksgrupper og norske myndigheter er i dialog med både Regnskogsfondet og AMAN som er en sentral nettverksorganisasjon for urfolk i Indonesia. Både AMAN og Regnskogsfondet i nært samarbeid med sin lokale partner WALHI (Indonesiske Friends of the Earth), vil etter grundig kartlegging av lokale behov og prioriteringer fremme søknader om norsk støtte. En slik kartlegging vil være viktig for å bidra til at bistandsinnsatsen skjer på urfolks egne premisser, og på en koordinert og konfliktsensitiv måte. Vi vil behandle søknadene så raskt som mulig, slik at urfolk som er rammet i området får den hjelpen de trenger.