Skriftleg spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:638 (2004-2005)
Innlevert: 18.03.2005
Sendt: 18.03.2005
Svart på: 05.04.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Etter at rusreformen overførte ansvaret for denne pasientgruppen til spesialisthelsetjenesten har mange av RHF-ene avviklet sine avtaler med private tilbud innen rusomsorgen. Offentlige institusjoner og ideelle organisasjoner som allerede har avtaler foretrekkes. Mange private institusjoner står i fare for å måtte legge ned, tilbudet til brukerne blir sterkt forringet og valgfriheten blir en illusjon.
Hvordan vil helse- og omsorgsministeren sørge for at RHF-ene benytter også gode private tilbud?

Grunngiving

I referatet fra styremøtet i Rusbehandling Midt-Norge heter det at man dessverre ikke finner å kunne kjøpe verken spot-plasser eller inngå avtaler med enheter som ikke har avtale fra før. Når det gjelder nye avtaler sier vedtaket at de "fortrinnsvis skal inngås med offentlige eller ideelle organisasjoners institusjoner som allerede har avtale med et RHF. Spot-plasser kjøpes etter de samme prinsippene". På bakgrunn av et slikt vedtak kan man ikke oppnå valgfrihet for brukerne. Man oppnår heller ikke best kvalitet til lavest mulig pris når konkurransemomentet blir fjernet. Så vidt undertegnede har forstått er det et mål både for Regjeringen og Fremskrittspartiet at både private og offentlige tilbud skal benyttes både i helse- og omsorgstjenestene for å utnytte den totale kapasiteten best mulig og gi et variert tilbud og valgfrihet til brukerne. Dette mål kan ikke nås dersom RHF-ene insisterer på å bruke bare egne og offentlige tilbud.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Som representanten Nesvik er også jeg opptatt av at rusmiddelmisbrukere skal få best mulig behandlingstilbud. Rusmiddelmisbrukere er en sammensatt gruppe med ulike behandlingsbehov. Det er derfor av stor betydning med et mangfold i de behandlingstilbudene som gis til rusmiddelmisbrukere. Private tilbydere har også i denne sammenhengen en viktig funksjon å ivareta dette mangfoldet.
Ved gjennomføringen av rusreformen ble i alt 74 institusjoner overført fra fylkeskommunene til staten ved de regionale helseforetakene. Av disse 74 institusjonene var det 42 som var i privat eie med avtale med fylkeskommunene. Alle disse avtalene trådte de regionale helseforetakene inn i ved gjennomføringen av rusreformen - ingen avtaler ble avviklet i 2004.
Generelt er det slik at omfanget av de tjenester som de private tilbyderne gir av tjenester overfor rusmiddelmisbrukere ikke er mindre nå enn da rusreformen ble gjennomført. Etter at rusreformen ble gjennomført er kun et fåtall private tilbydere som ikke har fått forlenget sine avtaler i 2005, samtidig som det er kommet til nye i inneværende år. Jeg kan nevne at Helse Øst RHF nylig har inngått avtaler med en rekke private aktører på rusfeltet, etter å ha gjennomført en prosess med konkurranse med forhandlinger, i tråd med gjeldende regler for offentlig anskaffelser.
De regionale helseforetakene har etter at rusreformen ble gjennomført erfart at det har blitt henvist flere rusmiddelmisbrukere til tverrfaglig spesialisert behandling. Dette henger også sammen med endringene i pasientrettighetene som ble gjennomført fra 1. september 2004. Både volumet på kjøp av enkeltplasser (spot-plasser) og de avtalebaserte behandlingsplassene som private tilbyr, har økt etter at rusreformen ble gjennomført.
Ut fra de forhold som er beskrevet ovenfor, er det etter min vurdering derfor ikke grunnlag for å hevde, slik som representanten Nesvik gjør, at de regionale helseforetakene etter rusreformen avvikler sine avtaler med private tilbud for rusmiddelmisbrukere. Som representanten Nesvik også gir uttrykk for, vil de private tilbydere av tjenester til rusmiddelmisbrukere også for fremtiden stå for en betydelig andel av det totale behandlingsapparat for denne pasientgruppen.