Skriftleg spørsmål fra Torbjørn Andersen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:639 (2004-2005)
Innlevert: 18.03.2005
Sendt: 18.03.2005
Svart på: 04.04.2005 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Torbjørn Andersen (FrP)

Spørsmål

Torbjørn Andersen (FrP): En grunneier i Skien som eier arealer som ligger meget sentralt i byen er tilbudt skarve 400 000 kr for en 37 mål stor tomt av kommunen, mens private utbyggere vurderer verdien av den samme tomta til rundt 20 mill. kr. Tingretten foreslo et kompromiss på 7,5 mill. kr, men kommunen har anket og mener dette er for mye. Saken kan vanskelig karakteriseres som annet enn et ran overfor grunneier fra kommunens side.
Ser statsråden det som et problem at kommunen kan (mis)bruke sin plan- og reguleringsmyndighet på denne måten?

Grunngiving

Saken reiser flere prinsipielt viktige spørsmål vedrørende privat eiendomsrett og erstatningsspørsmål ved ekspropriasjon av privat grunn. En interessant vinklig som bør avklares er hvorvidt lav prisfastsettelse for kommunale tomteoppkjøp kan karakteriseres som konkurransevridende overfor private utbyggere som må betale en langt høyere markedspris. Det at kommunen kan bruke sin plan- og reguleringsyndighet til å fastsette svært lave tomtepriser til egen fordel for å skaffe seg svært rimelige arealer til kommunal utbyggingstiltak, mens en privat utbygger vil måtte betale en markedspris som i dette tilfelle ville vært muligens mer enn 40 ganger høyere enn det kommunen vil betale. En slik dramatisk forskjell i tomteprisen til kommunen i forhold til private vil skape en dramatisk konkurransevridning til kommunenes fordel fordi tomteprisen ofte er en svært vesentlig del av utbyggingskostnadene. Er en slik forskjellsbehandling av offentlige og private aktører i henhold til
EØS-regelverkets bestemmelser om konkurransevridning. Det er grunn til å undres over hva slags respekt for den private eiendomsretten en slik sak som denne egentlig representerer. Og det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om vi egentlig kan ha denne type rettstilstander med et så svakt rettevern overfor grunneier og den private eiendomsretten i en rettsstat.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Det antas at henvendelsen knytter seg til et skjønn avsagt 1. november 2004 i Skien og Porsgrunn tingrett vedrørende forsøkstakst etter plan- og bygningsloven § 41. I denne saken fant retten at den utnyttbare del av grunnen skulle erstattes etter salgsverdien som tomter for boligformål. Retten verdsatte dette til noe over 7 mill. kr. Kommunen mener dette beløpet ut fra reglene om ekspropriasjonserstatning er for høyt, og har påkjært skjønnet til Agder lagmannsrett.
Den konkrete saken er under behandling i domstolene, og jeg ønsker derfor ikke å uttale meg om denne. Generelt bemerkes at utmåling av erstatning i denne typen saker skjer etter lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonserstatningslova). Grunnprinsippene er at grunneier skal få erstatning etter salgsverdi eller bruksverdi, etter den modellen som faller best ut for grunneier.
Ved vurdering av eiendommens verdi har det betydning hvilken bruk den kan få, og da hvordan området er regulert. Kommunen vil som reguleringsmyndighet påvirke grunneiendommens verdi. Regulering skal ta utgangspunkt i hvordan kommunen kan utvikles til beste for næringsliv, eksisterende og nye innbyggere, miljø mv. Reguleringsvedtak skal ikke fattes med formål å senke eiendommens verdi i en ekspropriasjonssak. Områdets reelle bruk og verdi skal legges til grunn ved utmåling av ekspropriasjonserstatning.
Hvis kommunen driver utviklings- eller byggevirksomhet i konkurranse med private, bør dette skje under like vilkår. I de aller fleste tilfeller vil imidlertid kommunale og private tomtekjøp og utbyggingsprosjekter avvike fra hverandre, slik at de ikke konkurrerer. Kommunale prosjekter bygges ikke for salg, men for bruk innenfor det offentlige tjenestetilbudet.