Grunngiving

Nasjonale retningslinjer for Elektronisk Billettering er utarbeidet av Statens vegvesen på oppdrag fra departementet. Dokumentet, som også kalles Statens vegvesens Håndbok 206, underbygger departementets visjon om at alle innbyggere skal ha en personlig reisekonto der det settes inn penger på. Det utstedes et elektronisk reisekort av lokal kollektivtransportør, som kan benyttes til å betale kollektivreiser med over hele landet. Reisene trekkes så fra på reisekontoen på samme måte som AutoPASS-løsningen for bomringer.
NSB, Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk har gått sammen om å lage en felles billetteringsløsning. De har hver sin leverandør av billetteringssystemer og har i tillegg engasjert en fjerde leverandør til å være med å bygge en overbygning mellom billetteringssystemene deres. Denne overbygningen er beskrevet i et dokument som kalles CRSI (Common Requirement Spesification for Interoperability). Dette omhandler i all hovedsak (90 pst.) forretningsregler mellom aktørene i Oslo, mens 10 pst. omhandler beskrivelse av hvilken programkode Oslo-samarbeidet vil bruke på det elektroniske kortet for at det skal være interoperabelt, altså kunne leses av de tre operatørers billettmaskiner. Man har brukt atskillig tid og ressurser på å lage denne overbygningen som nå er på et teststadium. Denne løsning vil imidlertid ikke understøtte en nasjonal reisekonto og CRSI divergerer derfor med Håndbok 206. Håndboken nevner CRSI og beskriver Oslo-samarbeidets administrative overbygning som skal samle opp alle inntekter som blir generert i de tre operatørselskapene og deretter fordeles mellom dem etter fratrekk av rabatter og administrasjonsgebyr.
I Reis-i-Vest-samarbeidet, dvs. samarbeid mellom billetteringsprosjektene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har man valgt en modell som fjerner behovet for denne ekstra administrasjonen. Hvert fylke er ansvarlig for å sende et krav til de andre fylkene på de områder de samarbeider om. Man mener det blir både fordyrende og kan medføre usikkerhet dersom man var avhengig av at et felles selskap, eventuelt et utenforstående selskap, skulle ha kontroll over pengestrømmen. Man har hatt en god dialog med NSB under hele prosjektet og avtalt med dem å utvikle elektronisk samhandling innen utgangen av 2006. Planen er å finne et minste felles multiplum av de to løsninger som ivaretar alles krav og behov. Denne fellesløsning er diskutert og analysert og man mener den er realistisk å få til. Man har også brukt betydelige midler på å skreddersy et billetteringssystem slik at dette skal være i henhold til Håndbok 206, og som totalt baseres på reisekontotankegangen.