Skriftleg spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:677 (2004-2005)
Innlevert: 12.04.2005
Sendt: 12.04.2005
Svart på: 19.04.2005 av justisminister Odd Einar Dørum

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): I dag er det slik at personer som soner fengselsdommer har ulike anledninger til å få forlate fengselet. Det kan f.eks. være gjennom permisjoner eller rettergang. Ved permisjon skal de berørte ofrene informeres ved rettergang trenger man ikke å gjøre det. Noen offer føler dette som svært ubehagelig.
Vil justisministeren ta initiativ til at offer også skal kunne gis informasjon dersom en innsatt gis rettergang?


Grunngiving

Undertegnede har fått tilbakemeldinger om at enkelte offer føler seg provosert og frustrert over å møte gjerningsmannen ute i samfunnet på et tidspunkt hvor de faktisk sett gikk ut fra at vedkommende satt bak lås og slå. Det føles like provoserende om grunnen for at de kan møte gjerningsmannen ute, er permisjon eller rettergang. For offeret er dette uvedkommende. Justisministeren uttalte under debatt i NRK for ca. 14 dager siden at han skulle se på ordningen. Jeg imøteser dette og dersom statsråden ønsker å komme med en endring hvor pårørende gis informasjon uavhengig av hva grunnen er eller hva det kalles, så kan statsråden forvente Fremskrittspartiets støtte.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Bestemmelser om varsling av fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte når domfelte gis permisjon, straffavbrudd eller prøveløslatelse er gitt i straffegjennomføringsloven med tilhørende retningslinjer. Retningslinjene til straffegjennomføringsloven presiserer hva som skal vektlegges i vurderingen av om varsel skal gis. Formålet med reglene er å gi fornærmede eller dennes etterlatte informasjon om at domfelte kan påtreffes.
For at varsel skal gis, må det være av stor betydning for fornærmede eller dennes etterlatte å få kunnskap om tidspunktet for premisjonen, straffavbruddet eller prøveløslatelsen. Det foretas en individuell vurdering av kriminalomsorgen i hvert enkelt tilfelle. Det straffbare forholdets art og forholdene rundt dette er av vesentlig betydning i denne overveielsen. Likeledes sannsynligheten for at fornærmede eller dennes etterlatte vil påtreffe domfelte.
Det foreligger i dag ingen regler med hensyn til varsling av fornærmede eller dennes etterlatte i forbindelse med rettergangen. Under rettergangen vil den innsattes bevegelsesmuligheter ordinært være veldig begrenset, slik at behovet for varsel i disse tilfelle ikke synes å være særlig stort. Fornærmede eller etterlatte vil ha kunnskap om tidspunktet for rettssaken og ofte også være tilstede. Varetektsfengslede og tiltalte som gjennomfører fengselsstraff i annen sak vil normalt bli fremstilt til retten av politi eller kriminalomsorg.
Imidlertid så vurderer Justisdepartementet for tiden å gjøre endringer i gjeldende regler på området. Man vil i denne sammenheng se nærmere på om det er andre situasjoner enn de som er nevnt i dagens regelverk hvor varsel av fornærmede eller dennes etterlatte er nødvendig.
Dette er bare ett av flere spørsmål som krever en grundig gjennomgang. Temaet er problematisk blant annet i forhold til taushetsplikten. Videre står man ovenfor et dilemma ved at mange fornærmede og etterlatte ønsker varsel når domfelte har utganger eller løslates fra fengslet, men slett ikke alle. Noen orker ikke den belastningen det er å bli minnet på det som har skjedd.
I tilknytning til dette vil man også vurdere å lage klare retningslinjer for hvilke grupper fornærmede eller pårørende som skal ha varsel om domfeltes utganger eller løslatelse, herunder både i hvilke typer saker det er av stor betydning for fornærmede eller pårørende å få vite at domfelte kan påtreffes og hvem som i så fall bør varsles.