Skriftleg spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:714 (2004-2005)
Innlevert: 21.04.2005
Sendt: 22.04.2005
Svart på: 06.05.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Helse Bergen har vedtatt en rekke byggeprosjekter for å møte den forventede veksten i antall eldre i foretakets område.
Hva vil helseministeren gjøre for å bidra til at disse prosjektene kan realiseres?

Grunngiving

I takt med den forventede økningen i antall eldre i tiårene som kommer, må vi også forvente en økning i forekomster av en rekke ulike sykdommer. Det er ventet en stor økning i sykdomsgrupper som kreft, slag, demens, hjertesvikt, diabetes og andre. Styret i Helse Bergen har vedtatt en offensiv utbyggingsplan for å sette Haukeland sykehus i stand til å møte denne utviklingen. Det er planlagt investeringer for nærmere 3 mrd. kr i perioden 2005-2010. Blant de største prosjektene er nytt kreftbygg og nytt laboratoriebygg. Helse Bergen har imidlertid problemer med finansieringen av disse nødvendige byggeprosjektene. Foretaket har ikke muligheter til å låne penger, og har ingen ting til overs på investeringsbudsjettet. Styret i Helse Bergen trenger derfor signaler om investeringsmidler, og har foreslått en egen Bergenspakke.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Helse Vest RHF har i tråd med intensjonene i sykehusreformen et ansvar innenfor sine budsjettrammer for å gi et best mulig helsetilbud og sikre nødvendige helsetjenester til de som bor i hele helseregionen. Dette gjelder også oppgraderig av bygnings- og utstyrsmassen for å møte fremtidig behov for tjenester i regionen. Utbyggingsplanene ved Haukeland sykehus må derfor vurderes og prioriteres av Helse Vest i et regionalt perspektiv. Styringssystemet som innebærer at det regionale helseforetaket har beslutningskompetanse fordrer at Helse Vest skal og må vurdere prosjektene innenfor helhetlige faglige og økonomiske rammer. Dette innebærer at de også må håndtere renter og avdrag som følger av låneopptak.
Videre innebærer det etablerte styringssystemet at statens styring og finansiering av sektoren skjer gjennom det regionale helseforetaket. Helse Vest RHF får årlig tilført om lag 650 mill. kr gjennom basisbevilgning for å dekke det regionale helseforetakets samlede kostnader til avskrivninger. Det er i vår styring av de regionale helseforetakene lagt til grunn at likviditeten som denne inntekstrømmen medfører må styres sentralt i regionalt helseforetak til finansiering knyttet til gjennomføring av prioriterte prosjekter i regionen.
For å sikre de regionale foretakene finansiell fleksibilitet til gjennomføring av prosjekter er det etablert en statlig låneordning til investeringsformål. Det er Stortinget som i de årlige statsbudsjetter fastsetter årlige lånerammer. Helse- og omsorgsdepartementet administrerer og fordeler tildelte rammer med bakgrunn i en samlet vurdering av alle regionale helseforetaks vedtatt planer på investeringsområdet. Lånemidlene kanaliseres til de regionale helseforetakene.
Av samlet låneramme i 2004, som utgjør 3 mrd. kr, er Helse Vest tildelt 350 mill. kr - et nivå som reflekterer det investeringsomfanget som nå gjennomføres i regionen. Et ev. vedtak i Helse Vest RHF om en oppgradering og utbygging ved Haukeland sykehus vil måtte hensyntas ved departementets fordeling av framtidige lånerammer. Samtidig må det i denne vurderingen også sees hen til omfanget av pågående og planlagte investeringsprosjekter i andre regionale helseforetak. Det må understrekes at det totale omfanget av allerede påbegynte prosjekter er svært høyt og vil legge beslag på store deler av tilgjengelig likviditet de nærmeste årene.