Skriftleg spørsmål fra Øystein Djupedal (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:735 (2004-2005)
Innlevert: 29.04.2005
Sendt: 02.05.2005
Svart på: 11.05.2005 av finansminister Per-Kristian Foss

Øystein Djupedal (SV)

Spørsmål

Øystein Djupedal (SV): "Trygdeutgiftene tar kvelertak på Regjeringens budsjettarbeid," sa statsminister Kjell Magne Bondevik til Avisenes Nyhetsbyrå i mars 2004. Allikevel framstilles økte trygdeutgifter som svært sentral del av Regjeringens velferdspolitikk.
Regner finansministeren økte utgifter til regelstyrte ordninger som en del av Regjeringens velferdspolitikk, og hvor store bevilgninger gis i 2005-budsjettet som følge av velferdstiltak Regjeringen har foreslått?

Grunngiving

Det vises til oversikt over Regjeringens velferdsinnsats presentert på KrFs nettsider, summert til 50 mrd. kr. Oversikten inneholder en rekke tiltak der flere er presset gjennom i Stortinget av opposisjonen, skyldes økte utbetalinger til regelstyrte ordninger, og på lignende måte i liten grad kan tilskrives Regjeringens politikk.
Jeg ønsker derfor en oversikt over økte bevilgninger til velferdstiltak i budsjettet for 2005 som I) skyldes politiske vedtak i denne perioden, II) er foreslått av Regjeringen, og III) ikke skyldes økning i sykdom og skader i befolkningen. Det bes om at oversikt presenteres på kapittel- og postnivå, sammenlignet med 2001-budsjettet og at økningen korrigeres for inflasjon i perioden.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: En vesentlig del av de offentlige velferdsordningene finansieres over folketrygden. Folketrygdens utgifter dekker bl.a. alders- og uførepensjon, livsoppholdsytelser ved sykdom og skade mv., stønad til tekniske hjelpemidler, medisiner og en del helsetjenester. Folketrygdens stønadsordninger er en svært viktig og omfattende del av offentlige velferdsordninger, og utgiftene til disse ordningene må regnes med som en del av den offentlige "velferdsinnsatsen". Selv om ordningene i hovedsak er regelstyrte og rettighetsbaserte, stilles det de samme krav til politiske prioriteringer for å finne rom for å dekke utgiftsveksten på disse som på andre områder i de årlige statsbudsjettene. Alle bevilgningene til velferdsformål så vel som andre formål på statsbudsjettet, er således resultat av politiske prioriteringer og vedtak. Dette er selvsagt ikke til hinder for at Regjeringen ønsker å snu utviklingen med at et økende antall personer i yrkesaktiv alder er på folketrygdens helserelaterte stønadsordninger (sykepenger, rehabiliteringspenger, uførestønader mv.). Det er et klart mål å redusere sykefraværet og uførepensjonering mv., både av hensyn til den enkelte og til samfunnet som helhet. I den grad en lykkes med dette, vil også utgiftsveksten i folketrygden bli dempet og midlene kunne brukes til andre formål.
Realveksten i folketrygdens sentrale stønadsordninger framgår av tabell 6.2 i Gul bok 2005. Basert på bevilgningene i Saldert budsjett 2005 kan realveksten i folketrygden de siste 4 årene anslås til knapt 24 mrd. kr. Dette er noe lavere enn det som framgår av tabellen i Gul bok, og må ses i sammenheng med nye opplysninger bl.a. om reduksjonen i sykefraværet etter at Gul bok 2005 ble lagt fram for Stortinget. Også etter at Saldert budsjett 2005 ble vedtatt, har sykefraværet fortsatt å falle. Nye og oppdaterte anslag over folketrygdens utgifter for 2005 vil bli lagt fram om kort tid i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.
I realveksttabellen over folketrygdens utgifter er alle de G-regulerte ytelsene (uføre- og alderspensjon, rehabiliterings- og attføringspenger mv.) omregnet til någjeldende G, mens gjennomsnittlig årslønnsvekst er benyttet for sykepenger og fødselspenger mv. Dette innebærer at forbedringer i kjøpekraft pr. mottaker ikke framkommer i tallene. Dersom den nominelle veksten i folketrygdens utgifter i stedet deflateres med konsumprisindeksen, ville således realveksten bli høyere enn det som framkommer i tabell 2 i Gul bok 2005.
Som nevnt i kommentarene til tabellen i Gul bok 2005, skyldes utgiftsøkningen i folketrygden i hovedsak økt tilstrømning til ordningene, og i mindre grad utvidelse av rettigheter eller satsøkninger. Tallene illustrerer bl.a. endringer i sykepengeutgiftene som følge av endringer i fraværstilbøyeligheten og sysselsettingen, mens endringene i utgiftene til uførepensjon og alderspensjon reflekterer økt antall mottakere og økt poengopptjening.
I tillegg til folketrygdens ordninger, er det i løpet av den siste 4-årsperioden bevilget betydelige beløp også til andre velferdsformål på statsbudsjettet. For eksempel produserer kommunesektoren mange viktige velferdstjenester, som bl.a. pleie- og omsorgstjenester. I perioden 2001-2005 økte kommunesektorens inntekter reelt med om lag 13 mrd. 2005-kroner, herav utgjorde økte bevilgninger til barnehagesektoren om lag 5,5 mrd. kr.
På en rekke andre områder som også kan karakteriseres som deler av det offentlige velferdstilbudet, har det vært en betydelig vekst i bevilgningene i løpet av den siste 4-års perioden. For bevilgningene til områdene nevnt nedenfor foreligger de ikke tall for realveksten over tid, og her er det derfor oppgitt tall for nominell vekst i perioden 2001-2005:

- Regionale helseforetak (10,3 mrd. kr)
- Oppfølging av psykiatriplanen (2,8 mrd. kr)
- Tiltak mot fattigdom og rusmisbruk (1,2 mrd. kr)
- Kollektivtransport (2,1 mrd. kr).

Det lar seg ikke gjøre på en meningsfull måte å skille ut hvor mye av økningen til velferd som skyldes "økning i sykdom eller skade i befolkningen". Mange av ordningene er som nevnt relatert til sykdom og skade mv., men det foreligger ikke holdepunkter for å anta at det skulle ha vært betydelige endringer i helsetilstanden i befolkningen i den aktuelle perioden.