Skriftleg spørsmål fra Jørund Leknes (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:736 (2004-2005)
Innlevert: 29.04.2005
Sendt: 02.05.2005
Svart på: 11.05.2005 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Jørund Leknes (SV)

Spørsmål

Jørund Leknes (SV): Samferdselsdepartementet har tatt et prisverdig initiativ om å få utredet høyhastighetsbane i Norge. Imidlertid har strekningen Oslo-Halden-Gøteborg har et langt lavere trafikkeringsgrunnlag enn andre strekninger. Et enstemmig fylkesting i Sør-Trøndelag har vedtatt at de er bekymret for at utredning av strekningen Oslo-Gøteborg kan gi misvisende konklusjoner.
Vil statsråden ta initiativ til også å utrede mer representative strekninger med stor persontrafikk?

Grunngiving

Samferdselsdepartementet har tatt initiativ om å få utredet framtidig standard på norsk jernbane og bygging av høyhastighetsbane. Høyhastighetsbane i Norge kan bli et meget viktig miljøpolitisk og transportøkonomisk grep. Ved å flytte transport av gods og personer fra mer forurensende transportmidler som fly og vogntog over på jernbane, kan en bidra til å redusere både støyforurensning og klimagassutslipp og øke trafikksikkerheten. Hvis en skal få til dette, må toget konkurrere med fly på reisetid og med lastebiler i effektivitet.
Samferdselsdepartementet har tatt initiativ til å utrede høyhastighet på strekningen Oslo-Halden-Gøteborg. Strekningen Oslo-Gøteborg hadde i 2002 en samla trafikk på under 200 000 reisende, og en jernbaneandel på 51 pst. Strekningen Oslo-Trondheim har totalt over 1,5 millioner årlig reisende, med en jernbaneandel på 15 pst. Oslo-Bergen/Haugesund/Stavanger har til sammen i underkant av 3 millioner årlig reisende, og en jernbaneandel som ligger omtrent på samme nivå som Trondheim. Strekningen Oslo-Bergen/Haugesund har for øvrig om lag den samme antall flypassasjerer som New York-Washington og London-Paris. Norge har flere av de mest trafikkerte flyrutene i Europa. Norsk Bane ved styreleder Kjell Stundal er opptatt av at utredningen av høyhastighetstog må skje etter et annet mandat enn det foreslåtte.
Sør-Trøndelag fylkesting uttaler enstemmig følgende:

"Fylkestinget i Sør-Trøndelag er bekymret for at strekningen Oslo-Gøteborg som "case" kan gi misvisende konklusjoner, og mener at utregninger på de sistenevnte strekningene vil gi høyere avkastning enn nye høyhastighetsspor parallelt med firefelts motorvei. Fylkestinget i Sør-Trøndelag vil peke på at trafikken mellom Trondheim og Oslo totalt sett, når en tar med flyreisende, er svært stor. Et høyhastighetstog mellom Trondheim og Oslo vil kunne fange opp mye av trafikken, og være et betydelig miljøtiltak med bla. reduksjon av CO2-utslipp. Et slikt tiltak vil ha stor betydning for distriktsutviklinga i Trøndelag og på Østlandet. Fylkestinget vil derfor be Samferdselsdepartementet om at strekningen Trondheim-Oslo bli utredet."

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: I departementets brev av 21. mars 2005 (kopi vedlagt), har Samferdselsdepartementet "[...] gitt Jernbaneverket i oppdrag å foreta nye vurderinger av om det er samfunnsmessig interessant med oppgradering eller nybygging av banestrekninger for hastigheter over 200 km/t." For å gi en god illustrasjon av effektene av ev. satsing på høyhastighetsbaner har departementet valgt en tilnærming hvor man ser spesielt på en strekning. Arbeidet er imidlertid ment å gi grunnlag for å vurdere høyhastighetssatsing utover den valgte strekningen.
Når departementet har foreslått at Østfoldbanen brukes som "case" for en studie omkring utvikling av høyhastighetsbaner i Norge, har det bl.a. sin bakgrunn i at det i årene framover skal investeres betydelige midler til utbedring av Østfoldbanen. Departementet mener derfor at det er av interesse å få verifisert at den utbyggingsstrategien som velges for denne banen, er den beste også i et langsiktig samfunnsøkonomisk perspektiv. Gjeldende strategi, som bl.a. ligger til grunn for prioriteringene i Nasjonal transportplan, tar utgangspunkt i at banen skal moderniseres på en slik måte at det tilstrebes en hastighet på 200 km/t med konvensjonelle tog og hvor banen fortsatt går via byene Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Et slikt konsept er vanskelig å ivareta dersom hastigheten skal økes betydelig ut over 200 km/t, opp mot det som regnes som høyhastighet i Europa. I tillegg er det betydelig politisk interesse rundt Østfoldbanen, bl.a. som hovedforbindelse mot Europa og som forbindelse til Gøteborg. GO-samarbeidet (Oslo-Gøteborg samarbeidet) har lenge argumentert for en reisetid for persontog mellom Oslo og Gøteborg på to timer, og også fra andre hold er det argumentert med at det bør bygges en høyhastighetsbane mellom Oslo og Gøteborg som en direkteforbindelse uten stopp i Fredrikstad eller Sarpsborg. Østfoldbanen er dessuten en svært viktig korridor mot Europa og banen har et betydelig potensial for økt godstransport. Dette har bl.a. sammenheng med EUs arbeid for å få mer trafikk over på jernbane og det forhold at land i EU nå gradvis innfører avgifter på vegtransporten for å begrense tungtrafikken. Skal dette potensialet hentes ut vil det være behov for en betydelig oppgradering av Østfoldbanen. Det er for å få vurdert denne type problemstillinger at Østfoldbanen er valgt som "case".
For øvrig kan jeg opplyse at departementet har tatt opp med Jernbaneverket om muligheten for også å inkludere en eller flere andre strekninger mer konkret i utredningsarbeidet. Dette vil bli drøftet nærmere med Jernbaneverket før sommeren, jf. også siste avsnitt i nevnte brev av 21. mars 2005.

Vedlegg til svar:

Brev fra Samferdselsdepartementet ved Knut Rønning og Lars Krogset til Jernbaneverket vedrørende Utredning av høyhastighetsbaner i Norge, datert 21. mars 2005. Referanse: 04/1967-LK.