Skriftleg spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:753 (2004-2005)
Innlevert: 04.05.2005
Sendt: 06.05.2005
Svart på: 23.05.2005 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hvordan vurderer statsråden forslaget om å innføre en studentrabatt på TV-lisensen?

Grunngiving

Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion har foreslått å innføre en studentrabatt på TV-lisensen. Tall fra lisenskontoret viser ifølge NRK P3 at 160-180 000 personer ikke betaler lisensen. 8 av 10 er unge folk mellom 20 og 35 år, og mange av disse er studenter. Studentorganisasjonene mener disse tallene kan reduseres dersom lisensen blir billigere for studenter, og at det samtidig kan bli større lisensinntekter fordi langt flere vil betale.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Etter min vurdering er det svært usikkert hva en eventuell studentrabatt på kringkastingsavgiften vil få av konsekvenser for inntektsgrunnlaget til NRK. Samtidig kan det ikke være tvil om at en slik ordning vil innebære vanskelige avgrensningsproblemer og at den vil være svært ressurskrevende å forvalte. Jeg viser til følgende:

1. Man vet ikke hvor mange av de som ikke betaler lisensen som er studenter. Anslaget fra NRKs lisensavdeling tar utgangspunkt i en husstandsoversikt utarbeidet av Statistisk sentralbyrå, og sier i utgangspunktet ingenting om hvor mange av de aktuelle husstandene som består av studenter.

2. Det er vanskelig å si hvordan en avgiftsreduksjon vil påvirke betalingsvilligheten hos studenter. Samtidig kan det ikke være tvil om at et rabattsystem vil være kostbart og komplisert å administrere. Det er derfor høyst tvilsomt om kost/nytteeffekten for NRK vil være positiv.

3. Om lag 200 000 studerer i dag ved universiteter og høyskoler og ved studier det gis støtte til ved private høyskoler. Studenter er en sammensatt gruppe. Det finnes studenter i alle aldersgrupper, i alle typer sivilstand (samboere, enslige, gifte) og i alle typer arbeidsforhold (deltidsarbeidende, heltidsarbeidende). Det er derfor høyst uklart hvordan en slik rabattordning eventuelt skulle avgrenses. Og uansett hvilken definisjon man skulle falle ned på, legger jeg til grunn at det vil være ressurskrevende og komplisert for lisenskontoret å kontrollere om vilkårene for redusert lisens er til stede.

4. Dersom man skulle åpne for en slik studentrabatt, vil andre økonomisk svakstilte grupper i samfunnet også med stor rett kunne kreve redusert kringkastingsavgift. Dette bidrar også til at det er vanskelig å overskue konsekvensene av forslaget.

5. Det følger i dag av kringkastingsloven og Stortingets årlige budsjettvedtak at alle som har, låner eller leier fjernsynsmottaker skal betale kringkastingsavgift. Etter det jeg kjenner til, er ingen tilsvarende offentlige avgifter differensiert på denne måten. For eksempel gjelder det ikke studentrabatt på veiavgiften.

6. Jeg kjenner heller ikke til slike rabattordninger i andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. For eksempel opererer verken de andre nordiske landene eller Storbritannia med studentrabatt på kringkastingsavgiften.

En ordning med redusert kringkastingsavgift for studenter vil etter min vurdering være både prinsipielt uheldig, vanskelig og kostbart å gjennomføre. Jeg kan derfor ikke gi min tilslutning til forslaget.