Skriftleg spørsmål fra Jan Simonsen (Uav) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:806 (2004-2005)
Innlevert: 24.05.2005
Sendt: 25.05.2005
Svart på: 01.06.2005 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Jan Simonsen (Uav)

Spørsmål

Jan Simonsen (Uav): Bygningslovutvalget, ble opprettet ved kgl.res. 15. mars 2002 og skal foreta en bred gjennomgang av bygningslovgivingen. Arbeidet skal være ferdigstilt i juni 2005. Gjennom mediene blir det stadig vekk tilkjennegjort at dagens regelverk ikke godt nok ivaretar grunneiernes rettigheter når kommunene bruker tvang ved gjennomføringer av reguleringsplaner. Ofte blir plan- og byggesaker som er avgjort i forvaltningen eller i rettsapparatet omgjort ved hjelp av ny behandling eller reguleringsplan.
Kan kommunalministeren bekrefte at Bygningslovutvalgets arbeid blir ferdigstilt innen fastsatt frist, og at innstillingen inneholder virkemidler som ivaretar nevnte problemstillinger?

Grunngiving

I en pressemelding, datert 31. januar 2001, presenterer daværende miljøvernminister, Siri Bjerke, planlovutvalgets første delutredning.
Representanten har merket seg følgende punkter:"Grunneiernes rettsstilling skal bli bedre i kommuneplanleggingen i de tilfeller planen er bindende for senere behandling av byggesaker." og "Utvalget foreslår å begrense muligheten for "omkamp" i plan- og byggesaker, dvs. muligheten til å klage på nytt over plan- og byggesaker som allerede har vært endelig avgjort gjennom klagebehandling".
En pågående sak fra Askøy kommune viser at lovverket eller håndhevelsen av denne tillater at en rettskraftig dom fra lagmannsretten blir satt til side ved hjelp av plan- og bygningsloven.
Ved dom datert 20. desember 1999 påla Gulating lagmannsrett Davanger båtlag på Askøy å fjerne flytebryggene fra Davanger kai innen 14. oktober 2000. Flytebryggene ble fjernet. Dommen er rettskraftig.
Ved hjelp av ny reguleringsplan, vedtak om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse konstateres det at bryggene er flyttet tilbake til samme plass. Det fremgår av sakens dokumenter at bakgrunn til domsavsigelsen er tilsidesatt. En del rettighetsparter i Davanger kai har ikke fått uttale seg i saken. Reguleringsplanen er privat og formålet er båtplasser for private i forretningsmessig øyemed. Altså har tiltaket til formål å fordrive private personer fra sin rettmessige eiendom til fordel for andre private som kan betale for seg eller på annen måte nyter gunst hos tiltakshaveren.
På Askøy er det ikke uvanlig at saker føres om igjen og om igjen inntil ønsket resultat foreligger. I denne sammenheng nevnes "Sørepollsaken" som pågår og har pågått i 9 år, Tjærefabrikken i Skiftesvik som har vært i gjennom 3 reguleringsforsøk og nå stoppet grunnet miljøforhold, Plan 163 som ble godkjent etter 3 reguleringsforsøk og som er fortsatt under klagebehandling grunnet ekspropriasjon samt asfaltverket på Horsøy som fremdeles ikke er sluttbehandlet selv om politikerne har gjort 4 negative vedtak i saken over en periode på 1 172 år.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Bygningslovutvalgets arbeid blir ferdigstilt innen fastsatt frist, og skal overleveres 28. juni 2005.
Når det gjelder innholdet av Bygningslovutvalgets innstilling, blir det ikke kjent før innstillingen overleveres. Jeg vet derfor ikke hva innstillingen inneholder om denne problemstillingen. Utvalget er imidlertid i sitt mandat bl.a. bedt om å utrede:

"Justering av eiendomsgrenser.
Det bør vurderes om det er mulig å finne frem til andre virkemidler enn ekspropriasjon, som jordskiftelignende løsninger, bruk av konsesjon eller forkjøpsrett, samarbeidsplikt om arealutnyttelse, tidsfrister for gjennomføring osv."

Når det gjelder den konkrete saken som representanten Simonsen refererer, kan jeg naturligvis ikke gå inn i den. Generelt kan jeg imidlertid si at kommunen står fritt til å regulere og omregulere. Det er likevel strenge krav til medvirkning, og det er muligheter for klage. Ekspropriasjonsadgangen er samtidig avhengig av at ekspropriasjonen må være nødvendig, og det må foreligge interesseovervekt. Jeg vil også vise til pågående diskusjoner om ekspropriasjonserstatning, jf. f.eks. NOU 2003:29 Arealplaner og ekspropriasjonserstatning.
Bygningslovutvalgets utredning vil bli sendt på høring etter overleveringen, og vil deretter bli vurdert som grunnlag for lovforslag til Stortinget. I den sammenheng vil også reglene for gjennomføring av planer bli vurdert, uten at jeg på det nåværende tidspunkt kan si noe om resultatet av vurderingene.
Representanten Simonsen viser i begrunnelsen for spørsmålet også til at Planlovutvalget har vurdert eventuelle endringer i plansystemet, jf. NOU 2001:7 og NOU 2003:14 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven. Disse forslagene ligger nå til vurdering i Miljøverndepartementet som grunnlag for eventuelle lovforslag. Jeg viser også til endring i plan- og bygningsloven som ble vedtatt ved lov av 7. mai 2004, og som gjaldt begrensning av mulighet for klage og innsigelse på forhold som allerede er avgjort.