Grunngiving

I en rekke saker der norske myndigheter gjør vedtak om utvisning av asylsøkere er argumentasjon og begrunnelse preget av mangel på humanitet og menneskelige hensyn. Regjeringen kan ikke fraskrive seg ansvar for denne type argumentasjon blir framført på vegne av staten ved å henvise til at Utlendingsnemnda har en uavhengig stilling. Praksis i UNE og UDI skal være i samsvar med villet utlendingspolitikk og tolkning av internasjonale forpliktelser og norsk utlendingslov. Regjeringen har i tillegg muligheten til å lage forskrifter som synliggjør hva som ligger i begrepene sterke menneskelige hensyn og kjønnsbasert forfølgelse. Det kunne avklart hva Regjeringen legger i begrepene. Dette har Regjeringen unnlatt å gjøre, men har isteden fått lovhjemmel til å muntlig eller skriftlig instruere UDI om lovforståelse. Argumenteringen i saker fra statens representanter i asylsaker som føres for retten er tildels opprørende. I en sak i Oslo tingsrett som nylig gav saksøker rett til asyl, argumenterer staten for avslag på søknad om innvilgelse av asyl på grunnlag av kjønnsbasert forfølgelse for en kvinne fra Iran. Argumentasjonen som brukes er blant annet at når hun ikke med en gang fortalte norske myndigheter om voldtekter hun hadde blitt utsatt for, er det grunn til å trekke hennes troverdighet i tvil. I sin siste rapport til FN i februar 2005 sier FNs spesialrapportør på vold mot kvinner, Yakin Erturk, at kvinner i Iran har manglende mulighet til å forsvare seg mot vold og at de blir dømt til døden på grunnlag av meget sviktende bevis. Hun påpeker at kvinner som anmelder vold i mange tilfeller får hele saken snudd mot seg og at kvinner som utsettes for voldtekt står overfor tallrike hindringer i forhold til å få saken sin reist for domsstol. Denne rapporten fra FNs spesialrapportør kommer etter hennes nylig avsluttede besøk i Iran. Kanskje enda mer opprørende er det at statens representanter sier at å bli kastet syre på ikke omfattes av asylretten. Jeg antar at statsministeren vet hvilke konsekvenser det medfører å få kastet syre på seg, og at det umulig kan la seg forsvare å utelukke en type vold som kan føre til lemlestelse og død fra asylgrunnlaget dersom trusselen ansees reell og myndigheten ikke kan gi beskyttelse. I en annen sak har en etiopisk tidligere barnesoldat, skadet etter å ha gått på en landmine og med tiltagende blindhet, ankommet Norge. Her har han vært i fire år, og myndighetene vil sende ham tilbake til Etiopia, hvor det blir hevdet at han må kunne returnere til sin halvsøster (som ingen vet hvor er og som har sterk epilepsi og ikke har noen mulighet til å klare seg selv eller hjelp sin blinde bror). Det er i tillegg dokumentert at denne unge gutten er sterkt plaget av angst og depresjon, men Utlendingsnemnda mener at helsemessige problemer ikke er alvorlige nok til å vurdere opphold på humanitært grunnlag. Hvis han returneres til Etiopia, vil han returneres til en tilværelse som blind tigger hvor muligheter for overlevelse minimale. Den Europeiske Menneskerettighetsdomsstol avsagt flere dommer i liknende saker, og prosedert på at hvis slike forhold ved retur til hjemland vil det være et brudd på EMK-artikkel 3, med utsettelse for reell risiko for å dø under nedverdigende forhold, som igjen må anses som inhuman behandling.