Grunngiving

Grunneierne her har i mange år vært involvert i vernearbeid med de restriksjoner dette har medført for drifta. Det nå foreslåtte verna område var med på lokal høring i 2000 i forbindelse med utvidelsen av verneplanen for barskog for Øst-Norge, men blei ikke sendt på sentral høring. Nå kommer likevel forslaget tilbake. Grunneierne har forståelse for at noe skog må vernes, men mener at dette området i stor grad har bidratt med sitt fra før. Det verna området skulle være nok til å sikre det som måtte være av sjeldne planter. Dette er da heller ikke noe uberørt området. Begna er regulert og her har det vært drevet skogsdrift. De reagerer på at området båndlegges, at det nedlegges hogstforbud, at det ikke gis tillatelse til å hogge ut såpass som skigardstaur samtidig som både Staten og private grunneiere har store skogsarealer som er lite produktive og dermed mindre konfliktfylt å verne. Grunneierne reagerer altså både på det faglige grunnlaget for verneforslaget og på den uforholdsmessige store vernebyrden de må ta. Dessuten reagerer de på tiden prosessen tar og den usikkerheten som oppstår om bl.a. erstatning. Dette er kommuner med et lite næringsspekter og nedgang i folketal. Skogen er en viktig ressurs i næringssammenheng. Det svekkes ved mer vern.