Grunngiving

Stortingets flertall understreket i sin behandling av fag- og timefordeling at "den enkelte elev/lærling skal ha mulighet til å bruke mer eller mindre tid på fag ut fra egne behov. Nye læreplaner for fag med klare mål og innføring av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering, gjør at skoleeire og skoler bør få større frihet til å disponere tiden".
Dette betyr åpenbart ikke at det gies større frihet til å disponere innholdet på den måten at innholdet gjennom læreplaner skal være udefinert.
Friheten er først og fremst tilført for å sikre større grad av tilpasset undervisning for den enkelte elev gjennom fordeling av tid på fag.
Friheten er etter min vurdering ikke gitt for å kunne styre 25 pst. av det faglig innhold i hvert fag eller av for fagene samlet. Jeg kan ikke se at komiteen i sin behandling av saken på noen måte har åpnet for læreplaner der det skal være opp til skoleeier, skoleledelse, lærer eller fagbokforlag å avgjøre 25 pst. av det faglige innholdet i hvert fag eller for fagene samlet. Det er bred enighet om at opplæringsloven og nye læreplaner skal være mindre styrende gjennom mindre detaljeringsgrad og gi større handlingsrom for pedagogisk frihet på den enkelte skole og større mulighet for utvidet bruk av tilpasset opplæring for den enkelte elev. Dette innebærer etter mitt syn imidlertid ikke at 25 pst. av det faglige innholdet i skolen er satt i "fritt spill". En slik fortolkning og en slik praksis vil etter mitt syn åpne for omfattende faglige ulikheter i grunnutdanningen som ikke gir den kvalitetsforbedringen som er et av målene med Kunnskapsløftet.
At det prioriteres fra definert og kjent innhold i læreplan er noe helt annet enn at deler av læreplanen er udefinert og ukjent.
Jeg håper derfor statsråden vil ta initiativ til en avklaring og presisering av at faglig innhold tydelig skal fremgå av læreplanene, ikke avgjøres av skoleeier, skoleledelse eller av lærer.