Grunngiving

Mandag 7. juni kom det fram via NRK at norske myndigheter ikke hadde informert relevante organisasjoner i Litauen om at en fornærmet i en større "traffickingsak" i Norge returnerte til Litauen og kunne trenge lengre oppfølging etter den traumatiske erfaringen hun hadde hatt i Norge. Kvinnen, nevnt som Julia, var vitne i en større sak hvor det falt dom 15. februar 2005. Den ene tiltale fikk 11 års fengsel. Julia ble tilkjent 225 000 kr i erstatning og 100 000 kr i oppreisning. En så høy straff og en så stor erstatningssum til fornærmede sier litt om hva hun har vært utsatt for.
En hjelpeorganisasjon i Litauen fikk tilfeldigvis kontakt med Julia etter hjemkomst. Da denne organisasjonen kontaktet norske myndigheter i Litauen for å få midler til rehabilitering av Julia, svarte ambassaden at de ikke kjente til noen ordninger som kunne hjelpe. Dette kan ikke stemme. Det har dessuten i mange år eksistert samarbeidsprosjekter mellom organisasjoner i Norge og Litauen, nettopp med tanke på slike saker. Pro Senteret i Norge har i en årrekke, initiert av norske myndigheter og finansierte med amerikanske penger, hatt samarbeid med flere organisasjoner i Vilnius. I Regjeringens handlingsplan nevnes som det første punkt at ofre for menneskehandel skal beskyttes og ytes hjelp.
Utenriksdepartementet har ansvar for tilbakeføring og rehabilitering av kvinner som har vært utsatt for menneskehandel og de har forpliktet seg til å støtte eksisterende prosjekter i Øst-Europa. Mulighetene er jo også faktisk utvidet etter at Litauen har blitt medlem av EU. Det er derfor underlig at den norske ambassaden ikke kunne gi korrekt informasjon og hjelp i denne konkrete saken. Spørsmålet blir derfor hvordan vi sikrer at norsk utenrikstjeneste er à jour med planer og ordninger innafor dette feltet.