Skriftleg spørsmål fra Beate Heieren Hundhammer (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:873 (2004-2005)
Innlevert: 10.06.2005
Sendt: 13.06.2005
Svart på: 23.06.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Beate Heieren Hundhammer (H)

Spørsmål

Beate Heieren Hundhammer (H): Hvilken rolle mener helse- og omsorgsministeren regionale blodbanker kan spille for å nå målet om å bli selvforsynt med blod og blodprodukter, og hvordan vil han sikre at disse skal kunne utøve sin virksomhet uavhengig av helseregiontilhørighet?

Grunngiving

Norge har som mål å bli selvforsynt med blod og blodprodukter. For å få flest mulig til å gi blod er det en utfordring å få nordmenn over hele landet til å gi blod, ikke bare de som bor i bynære områder. I den forbindelse er det en kvinne i Hallingdal som har forsøkt å stare en regional blodbank. Afarese-metoden som er tenkt brukt, er en tappemetode som i teorien betyr at man kan tappe blod i hver kommune i landet. Ullevål sykehus er positiv og har godkjent metoden, og er interessert i produktene. Likeledes har hun fått støtte fra Røde Kors, lokale myndigheter og etablerersenter, foruten Innovasjon Norge. Imidlertid er hun avhengig av godkjenning fra Ringerike sykehus, som er Hallingdals lokalsykehus. Dette har ifølge avisen Hallingdølen latt vente på seg. Åtte måneder venting og flere møter er avholdt uten at det har resultert i noe konkret fra Ringerike sykehus. Tilbakemeldingene hun har fått oppleves som en trening av saken. Det antydes også i avisen at liten smidighet for å få til en løsning skyldes at Ringerike sykehus er selvforsynt med blod, og at Ullevål sykehus og Ringerike sykehus tilhører to forskjellige regionale helseforetak.
Ifølge daglig leder ved Hallingdal Etablerersenter er kvinnens prosjekt noe av det mest gjennomarbeidede han har sett etter 20 år i etablererbransjen.
Ideen ble unnfanget for 5 år siden, og i løpet av den tiden har kvinnen blant annet gjennomført en to års prosjektperiode hvor hun utredet ulike måter å organisere arbeidet på.
Kvinnen som vil starte denne regionale blodbanken, er i ferd med å gi opp. Det vil bety at man går glipp av en type blodbank som både ville føre oss nærmere målet om å bli selvforsynt med blod og blodprodukter, og som kunne vært en modell for tilsvarende blodbanker andre steder i Norge.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Det er et nasjonalt mål å være selvforsynt med blod og blodprodukter, hvilket Norge også har vært og er. Blod er et viktig legemiddel. og derfor er fremstilling av blodprodukter for medisinsk bruk underlagt strenge krav både internasjonalt og nasjonalt, blant annet gjennom en egen forskrift som trådte i kraft 8. februar 2005, og som er hjemlet i til sammen syv helselover og to EU-direktiver. Alle norske blodbanker skal godkjennes av Sosial- og helsedirektoratet. Den ovennevnte forskriften sikrer rettslig regulering av fagfeltet transfusjonsmedisin i spesialisthelsetjenesten. For å oppnå og sikre selvforsyning er den samlede tilgangen på blodgivere viktig, også utenom den umiddelbare nærheten til sykehus, for eksempel gjennom desentralisert tapping av blod.
Gjennomføringen av EUs bloddirektiver stiller blodbankene og deres eiere overfor ny og strengere regulering enn tidligere. Derfor har de regionale helseforetakene sammen satt i gang utredningsarbeid om framtidig organisering av blodbanktjenesten i Norge. Departementet er kjent med at det fra dette arbeidet nå foreligger en forprosjektrapport med anbefalinger. Denne saken er imidlertid ikke ferdigbehandlet i de regionale helseforetakene.
Flere steder i Norge skjer det desentral tapping av blod. Dette har til nå utelukkende vært gjort i regi av foretakene selv og ikke i privat regi. Det er formelt ingen ting i veien for at dette kan skje i privat regi, selv om vi ikke har private blodbanker i Norge i dag. Blodforskriften (jf. ovenfor) stiller riktignok strenge krav til godkjenning av en blodbank, kvalifikasjoner som må oppfylles av ansvarlig person for blodbanken (medisinsk eller biologisk utdanning av høyere grad og minst to års praksis fra relevant fagområde), samt krav til sporbarhet av produktene og krav til merkning. Ingen av disse kravene er slik at det utelukker private initiativ. En privat blodbank vil kunne levere til helseforetak etter avtale, uavhengig om disse ligger i samme helseregion som blodbanken.
De sentrale helsemyndighetene, dvs. Helse- og omsorgsdepartementet, Sosial- og helsedirektoratet, Statens legemiddelverk og Statens helsetilsyn - arbeider videre med de konkrete spørsmålene på blodområdet. Dette henger blant annet sammen med at EU nå arbeider med enda et direktiv med mer spesifikke krav knyttet til overvåking av blodgivning og transfusjon, krav til sporbarhet og krav til kvalitetssystemer. Dette direktivet, som ventes vedtatt i EU i løpet av inneværende år, kan også føre til at blodforskriften må revideres. I den forbindelse vil det være naturlig å ta opp problemer og uklarheter som nå er blitt eller blir tydeliggjort. Desentral og privat tapping av blod og blodprodukter, herunder også aferese (dvs. uthenting av enkeltelementer fra blod, uten at blodgiveren mister de øvrige bestanddelene), vil være aktuelle problemstillinger i denne forbindelse. I mellomtiden vil også de fem regionale helseforetakene på sin side få tid til å vurdere og ta stilling til hvordan blodbankstrukturen bør være i framtiden.