Dokument nr. 15:896 (2004-2005) Innlevert: 15.06.2005 Sendt: 16.06.2005 Svart på: 24.06.2005 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet
Lena Jensen (SV): Stortinget behandlet våren 2004 St.meld. nr. 14 (2003-2004) Om opplæringstilbod til hørselshemma. I meldingen legges det vekt på at Statped må endre sitt tilbud i tråd med brukernes behov. Brukerne av kompetansesentrene vil i stadig større grad være CI-opererte barn, som vil motta et skoletilbud i sin nærskole, fra barnehage til videregående skole. Dette betyr at støttesystemet må rette fokuset mot tunghørte elever og bli mer utadrettet.På hvilken måte har statsråden fulgt opp intensjonen i stortingsmeldingen om økt satsing på nærskolen?
Kristin Clemet: Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Lena Jensen om på hvilken måte statsråden har fulgt opp intensjonen i St.meld. nr. 14 (2003-2004) om at det statlige spesialpedagogiske støttesystemet, Statped, må øke sin utadrettede innsats for at barn og unge med cochlea implantat, CI, og tunghørte barn og unge skal få et godt opplæringstilbud i barnehage og nærskole.Det er kommuner og fylkeskommuner som er ansvarlige for opplæringstilbudene i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Statped bidrar med råd og veiledning etter oppdrag fra kommuner eller fylkeskommuner. I tillegg skal hørselssentrene så lenge brukerne har behov for det, gi grunnskoleopplæring til døve og sterkt tunghørte elever som er avhengige av tegnspråk.Departementet har delegert til Utdanningsdirektoratet å stå for oppfølgingen av St.meld. nr. 14 (2003-2004) jf. Innst. S. nr. 161 (2003-2004). Utdanningsdirektoratet har bedt de statlige spesialpedagogiske kompetansesentrene for hørselshemmede om å øke sin innsats overfor hørselshemmede barn og unge i barnehage og nærskole. Elevgruppen ved skoleavdelingene ved hørselssentrene omfatter også elever med CI. Dette er elever som fikk implantat i skolealder og har ikke hatt samme utvikling som barn som får implantatet i sine første leveår. Elevtallet ved skoleavdelingene ved hørselssentrene vil om noen år sannsynligvis bli betraktelig redusert. De fleste barna som fikk implantat tidlig, vil velge å få sin opplæring i sin nærskole. Ledige ressurser i skoleavdelingene vil da blant annet gå til å øke den utadrettede innsatsen overfor tunghørte elever og elever med CI.Jeg er blitt orientert om at hørselssentrene er opptatt av å øke innsatsen overfor tunghørte elever som får opplæring i sin bostedsskole. I årsrapportene fra hørselssentrene skilles det imidlertid ikke mellom de ulike typer hørselshemmede elevene som får bistand fra utadrettet avdeling. Utdanningsdirektoratet har ikke registret at søknader om hørselsfaglig bistand fra kompetansesentrene er blitt avvist. Hørselssentrene er bedt om å videreutvikle sin kompetanse på opplæring av barn og unge med CI. Hørselssentrene deltar i ulike prosjekter for å utvikle både kompetansen på opplæring av og utvikling av talespråket hos barn og unge med CI. Noen eksempler:- Samarbeid mellom hørselssentrene og Sørlandet kompetansesenter i prosjektet: "Barn med CI-Utvikling av modell for språkstimulering og språkutvikling".- Samarbeid med Rikshospitalet om bl.a. kurset "Fra lyd til mening"- Skådalen kompetansesenter leder et prosjekt med "konferanserom" på nettet for fagpersoner som arbeider med elever med CI på småskoletrinnet i Akershus, Oppland og Hedmark fylke. Senteret har også ansvaret for den norske innsatsen i arbeidet med å videreutvikle det nordiske kompetansenetteverket vedrørende pedagogisk oppfølging av barn og unge med CI.- Samtlige sentre følger aktivt med i den internasjonale forskningen som skjer vedrørende opplæring av barn og unge med CI.Innad i Statped er det også et voksende samarbeid mellom hørselssentre og sentrene for språk- og talevansker for å ivareta behovene for audiopedagogiske og logopediske hjelpetiltak hos barn og unge med CI.Jeg har tillit til at Utdanningsdirektoratet vil følge utviklingen nøye slik at hørselshemmede elever får sine behov ivaretatt uavhengig av hvor eleven befinner seg.