Dokument nr. 15:903 (2004-2005) Innlevert: 16.06.2005 Sendt: 17.06.2005 Svart på: 27.06.2005 av miljøvernminister Knut Arild Hareide
Øyvind Korsberg (FrP): I forbindelse med behandlingen av Rikets miljøtilstand skrev statsråden i brev til energi- og miljøkomiteen om arealer bandlagt til vindkraft- og vannkraftproduksjon. Kan statsråden gi en fylkesvisoversikt over arealer bandlagt til disse typer kraftproduksjon, samt en sammenligning over arealer som må båndlegges for en tenkt vindkraftutbygging for å oppveie for reduksjonen i Sauda-prosjektet, Øvre Otta prosjektet eller et gjennomsnittlig småkraftverk?
Knut Arild Hareide: Det foreligger pr. i dag ingen fylkesvis oversikt over områder båndlagt til vindkraftformål etter plan- og bygningsloven. Det er også grunn til å understreke at båndlegging av arealer til vindkraftformål etter plan- og bygningsloven er et virkemiddel for å sikre områdene mot nedbygging til andre utbyggingsformål og ikke nødvendigvis innebærer restriksjoner knyttet til jakt, fiske, annet friluftsliv, beite, m.m. Det vil også normalt være avvik mellom størrelsen på båndlagte områder og det planområdet som blir fastsatt gjennom konsesjon etter energiloven og regulert etter plan- og bygningsloven. Dersom retningslinjene fra Statens forurensningstilsyn legges til grunn vil et planområde for et vindkraftverk utgjøre et areal på 3-7 ganger rotordiameter fra de ytterste vindturbinene i vindparken. Med et slikt utgangspunkt vil en gjennomsnittlig utbyggingstetthet i Norge kunne være ca. 5-12 MW/km2. Variasjonene vil imidlertid være store avhengig av blant annet topografi, dominerende vindretning og turbinstørrelse. Utviklingen i retning av større møller vil kunne bidra til å øke utbyggingstettheten. Når det gjelder småkraftverk vil arealbruken være avhengig av de tekniske løsningene i det enkelte prosjekt. Total arealbruk (bygning og inntaksdam) for et normalt småkraftverk uten reguleringer anslås til ca. ett dekar eller 0,001 km2. Produksjonen vil være mellom 5 og 40 GWh/år. Angivelse av størrelser på områder avsatt til fornybar kraftproduksjon gir imidlertid et dårlig bilde på omfanget av inngrepet og konsekvensene av utbygging. Arealbruk gir ikke noe godt bilde av virkninger for landskap, friluftsliv, fiske og biologisk mangfold verken ved utbygging av vannkraft eller vindkraft. Arealbruk til vindkraftutbygging og vannkraftutbygging er heller ikke direkte sammenlignbart ettersom reguleringsgrad, behov for kraftledningsutbygging osv. vil komme inn og gjøre en slik beregning mindre interessant. Regjeringen legger for øvrig til grunn det omfang og de rammer for vannkraftutbygging som Stortinget bestemmer slik tilfellet også har vært for Sauda og Øvre Otta. Det har derfor ingen hensikt å knytte båndlegging av arealer for tenkt vindkraftutbygging til størrelsen på vannkraftprosjekter forut for endelig vedtak om konsesjon.