Skriftleg spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:915 (2004-2005)
Innlevert: 17.06.2005
Sendt: 20.06.2005
Svart på: 27.06.2005 av finansminister Per-Kristian Foss

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Det vises til tabell i svar datert 23. mai på spørsmål nr. 2 fra SVs fraksjon i finanskomiteen vedrørende avtale om pensjonsreform. Her ser det ut til at man på nesten alle inntektsnivå kommer bedre ut med modellene skissert i avtalen selv inkludert effekten av delingstall, enn med dagens folketrygd. Dette ser ut til å kunne forklares med at effekten av delingstall også er regnet inn i dagens folketrygd.
Stemmer dette, kjenner statsråden til noe forslag om å innføre delingstall i dagens folketrygd og hvordan skal korrekt tabell se ut?

Grunngiving

Spørsmålet lød: "Eg ber om ein ny versjon av tabell 1 og figur 1 i avtalen der effekten av delingstall er inkludert, gitt SSB sine framskrivingar for levealder i 2050 - minimumsalternativet, middelalternativet og maksimumsalternativet." Slik svaret er utformet gir det ikke svar på hovedpoenget med spørsmålet, nemlig effekten av innføring av delingstall, sammenlignet med dagens folketrygd. Ved at tallene også er framskrevet med forventet lønnsvekst til 2050, kan de heller ikke sammenlignes med tabellen som er tatt inn i avtalen.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: I spørsmål nr. 2 av 20. mai ba SVs fraksjon i finanskomiteen om en ny versjon av tabell 1 i avtalen, der effekten av delingstallet er inkludert. Tabell 1 i mitt svar av 23. mai viser inntekt og pensjon i 2050 forutsatt en reallønnsvekst på 1,5 pst. pr. år, og forutsatt at det ikke kompenseres for effekten av delingstallet. Det er lagt til grunn at delingstall innføres for alle modeller.
Denne framstillingsmåten er for øvrig i tråd med Pensjonskommisjonens rapport og St.meld. nr. 12 (2004-2005), der effektene av hhv. delingstall og modellvalg som to komponenter i pensjonsreformen presenteres hver for seg. Behovene for å begrense utgiftsveksten i folketrygden gjelder dessuten uavhengig av modellvalg, og Stortingets vedtak om innføring av delingstall er ikke knyttet til en bestemt modell. Det legges opp til at delingstall skal få effekt både for de som får pensjon etter dagens folketrygd, og i overgangsperioden for de som får pensjon delvis etter dagens folketrygd og delvis etter ny modell.
Innføring av delingstall innebærer at den årlige pensjonen det enkelte årskull har rett til fra 67 år vil avta i takt med framtidig vekst i forventet gjenstående levealder blant pensjonistene. Den enkelte vil imidlertid kunne motvirke effekten ved å arbeide lengre når den forventede levealderen øker. Ved økende levealder i framtiden vil da både tiden i arbeidslivet og tiden som pensjonist øke. Effekten av delingstallet vil komme først fra 2010 og øke gradvis for nye årskull av pensjonister forutsatt en vekst i levealderen. Den isolerte effekten er anslått å tilsvare om lag 0,4-0,5 prosentenhet lavere vekst i pensjonene pr. år, eller 18 pst. i 2050, jf. St.meld. nr. 12 (2004-2005), side 60.
Delingstallet må imidlertid ses i sammenheng med at vi fortsatt kan vente en velstandsvekst framover. Nye pensjonister vil ifølge Stortingets vedtak få sine opptjente pensjonsrettigheter indeksert i takt med lønnsveksten fram til pensjoneringsalderen. Pensjonister i framtiden vil derfor ventelig få vesentlig høyere kjøpekraft enn dagens pensjonister, selv om de velger å ikke kompensere for delingstallet ved å arbeide lenger. De anslåtte pensjonsnivåene i 2050 i svaret av 23. mai tar hensyn også til anslått reallønnsvekst framover.
Tilsvarende framstilling er gitt i tabell 4.1. i St.meld. nr. 12 (2004-2005) som viser effekten av delingstallet på gjennomsnittlig pensjonsnivå i 2050. Tabellen tar hensyn til at pensjonistene vil få en betydelig velstandsvekst framover, noe som vil ha vesentlig sterkere effekt på realverdien av pensjonene enn delingstallet.
Hvis en bare tar hensyn til delingstallet, og ikke til effekten av reallønnsvekst framover, så vil alle pensjonsnivåer i tabell 1 i Stortingets vedtak reduseres med 18 pst. i 2050 gitt anslaget i Pensjonsmeldingen. Tabell 1 nedenfor viser en slik framstilling. En slik framstilling gir et noe ufullstendig bilde av framtidig pensjonsnivå. Reallønnsvekst vil gi framtidens pensjonister betydelig høyere kjøpekraft enn dagens pensjonister selv om det innføres delingstall.

Lenken nedenfor til Finansdepartementet viser Tabell 1 og 2 som er omtalt i svaret:

http://odin.dep.no/fin/norsk/aktuelt/svar_stortinget/brev/p30006738/p30007538/006071-110247/dok-bn.html