Dokument nr. 15:926 (2004-2005) Innlevert: 20.06.2005 Sendt: 21.06.2005 Svart på: 28.06.2005 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold
Kjetil Bjørklund (SV): Det finnes ulike alternativer for gjenvinning av ressurser fra nesten alle typer avfall. Ved Forsvarets anlegg i Lærdal destrueres det hvert år betydelige mengder med utdatert ammunisjon. Hva er det årlige omfanget og miljøbelastningen av denne destruksjonen i forhold til foreliggende konsesjoner for dette anlegget, og i forhold til ulike gjenvinningsalternativer?
Kristin Krohn Devold: Forsvarets destruksjon av ammunisjon skjer ved Forsvarets ammunisjonsavdeling Vestlandet (FAV) i Lærdal. I vinterhalvåret foregår demontering av ammunisjon. Metaller, som for eksempel kobber og messing, demonteres og selges til gjenvinning. Det er kun selve granaten, som består av stål og sprengstoff (TNT), som sprenges i Lærdal i løpet av en kort sommersesong. I den perioden det har blitt avhendet ammunisjon i Lærdal (1980-2004), har det i gjennomsnitt blitt sprengt ca. 340 tonn ammunisjon pr. år. I de siste årene er det sprengt mer enn i tidligere år som følge av utfasing/kassasjon av større våpensystemer innenfor artilleri og miner. Innveide varer av metaller etter demontering av ammunisjon ved FAV var ca. 404 tonn i 2004. Forsvaret har i en årrekke benyttet utenlandske firmaer til å avhende ammunisjon som anses som en miljøutfordring, for eksempel ammunisjon med kjemisk fylling. Det er inngått en kontrakt med Nammo Vingåkersverken AB med en total ramme på 15 mill. kr i år for avhending av sjøminer og skytefeltskrap. Etter pålegg fra Statens forurensningstilsyn (SFT) er det siden oppstart tatt vannprøver før og etter sprengningssesongen fra elva som renner gjennom feltet i Lærdal. Disse prøvene har ikke vist forhøyede verdier. Det er også, etter pålegg fra SFT, utført utslippsmålinger av tungmetaller og nitrogenoksider fra brennovnen i 1992 i regi av Norsk institutt for luftforskning (NILU). Resultatene herfra førte ikke til videre pålegg fra SFT. SFT har vurdert at det ikke er nødvendig med utslippstillatelse eller konsesjon siden omfanget er begrenset. Fra og med 1993 har sprengningsfeltet vært med i Forsvarets overvåkningsprogram for metallforurensning fra skytefelt og demoleringsplasser. Programmet er et samarbeid mellom Forsvaret og Norsk institutt for vannforskning (NIVA). I Forsvarsbyggs rapport om "Overvåking av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser" av 31. januar 2005, konkluderer NIVA med at aktiviteten i feltet ikke har bidratt til økte konsentrasjoner av bly og kobber i Lærdalselva. I 1999 var det et folkemøte i Lærdal i regi av Lærdal kommune der Forsvaret presenterte destruksjonsvirksomheten. Som en følge av møtet gjennomførte Forsvaret i perioden 1999-2003 en undersøkelse av tungmetallnivåer i fisk, vann og sedimenter ved sprengningsfeltet og kontrollstasjoner ellers i Lærdalsområdet. Analysene viste at innholdet av tungmetaller ved anlegget ikke var høyere enn for de øvrige kontrollstasjonene. I brev fra daværende Statens næringsmiddeltilsyn, nå Mattilsynet, av 10. september 2002 til Forsvarsbygg, ble det konkludert med at det ikke er fare for helseskade ved å konsumere fisk med de målte tungmetallverdiene.