Inga Marte Thorkildsen (SV): Vil statsråden ta initiativ til å kvalitetssikre fordelingsmodellen (Fürst og Høverstad) slik at den blir så riktig og rettferdig som mulig, og vil et slikt eventuelt initiativ bli tatt tidsnok til at en evaluering og påfølgende revisjon av modellen kan finne sted før den legges til grunn for fordelingen av 2006-budsjettet mellom politidistriktene?
Grunngiving
Politidirektoratet har fra 2005 begynt å bruke en ny fordelingsmodell for fordeling av politiets budsjett mellom politidistriktene, kalt Fürst og Høverstad-modellen, etter konsulentene som utarbeidet den. Enkelte politidistrikter kommer uventet dårlig ut, mens andre er klare vinnere. Modellen skal i prinsippet være basert på objektive kriterier, men mange har reagert på at selv distrikter som har svært mange likhetstrekk, kommer helt forskjellig ut. Et eksempel på dette er distriktene Follo og Asker og Bærum. Selv om disse distriktene har tilnærmet samme folketall og samme kriminalitet, får Asker og Bærum i år 28 mill. kr mer å drive polititjeneste for enn Follo. Det blir ca. 20 pst. mer pr. innbygger. Foreløpig er Fürst og Høverstad-modellen bare delvis tatt i bruk. Følges modellen fullt ut, skal Asker og Bærum ha 68 stillinger mer enn Follo (348 mot 280).
Et slikt resultat vil mange finne høyst urimelig og ikke i samsvar med et fornuftig faglig skjønn.
Ser man nærmere på modellens kriterier, viser det seg at den tillegger urbaniseringsgraden (innbyggertetthet) svært stor vekt, og bruker kriterier for tetthet som gir stor uttelling for sammenhengende områder med villapreget bebyggelse. Spesielt slår kriteriet "tettsted over 50 000" sterkt ut, fordi det er gitt en betydelig vekting i modellen. Spørsmålet er om en slik vekting er relevant for politiets oppgavebelastning, eventuelt om innbyggertetthet først blir relevant som belastningsfaktor når man kommer opp på reell bystruktur. Man kunne tenke seg at mindre tetthet, for eksempel en viss avstand mellom distriktets tettsteder, kunne gi uttelling fordi det blir lengre kjøreavstand mellom politiets oppdrag.
Hvis man fjerner tetthetskriteriet fra modellen, viser det seg at Asker og Bærum og Follo kommer ut med nesten helt lik belastningsgrad, og dermed "poengsum". Dette kriteriet tilsvarer altså en differanse på 68 stillinger mellom to ellers like distrikter.
Alle ønsker en mest mulig objektiv modell, men bruk av vilkårlig skjønn ved vekting av kriteriene er ikke objektivitet. Skjønnet spiller tilsynelatende en viktig rolle ved konstruksjonen av modellen, og dette må kunne være gjenstand for drøfting og revurdering når man ser at resultatene åpenbart blir urimelige.
En annen innvending mot Fürst og Høverstad-modellen er at den ikke tar hensyn til distriktenes nærhet til hovedstaden, dette i motsetning til en tidligere budsjettmodell. Både Asker og Bærum og Follo taper på dette. Man kan spørre hvorfor et så viktig kriterium er tatt med i én modell, men ikke i en annen.
Spørsmålet blir da om statsråden vil ta initiativ til å kvalitetssikre fordelingsmodellen slik at den blir så riktig og rettferdig som mulig, og om et slikt eventuelt initiativ vil bli tatt tidsnok til at en evaluering og påfølgende revisjon av modellen kan finne sted før den legges til grunn for fordelingen av 2006-budsjettet mellom politidistriktene.