Skriftleg spørsmål fra Søren Fredrik Voie (H) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:934 (2004-2005)
Innlevert: 23.06.2005
Sendt: 23.06.2005
Svart på: 29.06.2005 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Søren Fredrik Voie (H)

Spørsmål

Søren Fredrik Voie (H): På hvilken måte vil statsråden følge opp vedtaket i Stortinget fra behandlingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) om "[...] kvalitet og lik tilgjengelighet også for studenter med nedsatt funksjonsevne", og hvilke tiltak er satt i gang i den forbindelse, eventuelt hva planlegges i nær fremtid?

Grunngiving

I St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne, som ble lagt frem våren 2003, ble høyere utdanning løftet frem som et eget tiltaksområde. Meldingen ble behandlet i Stortinget våren 2004, og i den forbindelse ble følgende vedtak (anmodningsvedtak) fattet:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer kvalitet og lik tilgjengelighet også for studenter med nedsatt funksjonsevne."

Saken ble senere fulgt opp under behandlingen av St.meld. nr. 4 (2004-2005) Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2004-2005. Her ble Regjeringen bedt om å gi Stortinget tilbakemelding om oppfølgingen av anmodningsvedtaket i løpet av våren 2005.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Som representanten viser til ble det under behandlingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 162 (2003-2004), ble det fattet følgende vedtak (anmodningsvedtak 319): "Stortinget ber Regjeringa fremme forslag som sikrer at kvalitetsreformen i høyere utdanning sikrer kvalitet og lik tilgjengelighet også for studenter med nedsatt funksjonsevne."
Ny lov om universiteter og høyskoler som trer i kraft 1. august, viderefører kravet om universell utforming av læringsmiljøet, og pålegger utdanningsinstitusjonene å legge til rette for studenter med særskilte behov. Etter ny lov vil dette også omfatte private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter loven. Departementet har stilt krav til institusjonene om lokale handlingsplaner for funksjonshemmede. Planene skal bidra til at kravene i universitets- og høyskoleloven blir fulgt opp og at studenter med nedsatt funksjonsevne får et bedre læringsmiljø. Planene og oppfølgningen av dem, er med jevne mellomrom tema for de etatsstyringsmøter departementet har med institusjonene.
I St.meld. nr. 4 (2004-2005) Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2004-2005 ble anmodningsvedtakene fra 2003-2004 gjennomgått og kommentert. Det het at anmodningsvedtaket ville bli fulgt opp i budsjettet for 2005. Departementet foreslo avsatt 3 mill. kr til nedbygging av funksjonshemmende barrierer innenfor høyere utdanning. Dette ble ikke fulgt opp under Stortingets behandling av budsjettet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005).
På budsjettet for 2004 var det satt av 3 mill. kr til oppfølging av St.meld. nr. 40. Dette er midler som nyttes til kartlegging av den fysiske tilgangen til universitets- og høyskolebygg. Det er Statsbygg som gjennomfører tiltaket i nært samarbeid med universiteter og vitenskaplige høyskoler, som eier av egne bygg. I denne sammenheng vil jeg opplyse at Statsbygg har vedtatt en egen handlingsplan for universell utforming for 2004-2006, som også omfatter en kartlegging av tilgjengeligheten til høyskolebygg som Statsbygg eier og forvalter.
Jeg vil videre vise til at NIFU STEP er bedt om å gjennomføre en undersøkelse av studiehverdagen for funksjonshemmede innenfor høyere utdanning. I denne undersøkelsen vil bl.a. utdanningsinstitusjoners strategier i forhold til funksjonshemmede studenter bli kartlagt, bl.a. med utgangspunkt i institusjonenes egne handlingsplaner for funksjonshemmede. Undersøkelsen vil rette søkelyset på Kvalitetsreformen og hva denne har betydd med hensyn til arbeids- og læringsformer for disse studentene. Rapporten fra NIFU STEP vil trolig foreligge i løpet av høsten 2005.
Utover dette vil jeg også vise til at det fra departementets side er satt i gang ulike tiltak overfor synshemmede studenter med behov for særskilt tilrettelagt studielitteratur. Det har bl.a. vist seg at disse studentene har problemer med å få studielitteraturen i tide til studiestart. Ansvaret for produksjonen av tilrettelagt pensumlitteratur er lagt til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). Departementet har bedt utdanningsinstitusjonene om å ha pensumlistene klare slik at NLB kan ha mulighet til å produsere studielitteraturen i god tid før studiestart.
Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå og kartlegge studielitteratursituasjonen for studenter som har behov for tilrettelagt studielitteratur. Arbeidsgruppen vil også bli bedt om å komme med forslag til forbedringer og tiltak på området.
Avslutningsvis vil jeg vise til at departementet etter søknad fra Pensumtjeneste AS har tildelt 418 000 kr til prøveprosjektet "Litteratur i elektronisk format" om organisering og tilrettelegging av faglitteratur for personer med syns- og lesehemminger. Jeg tror at dette er et prosjekt som på sikt kan bidra til å lette studiesituasjonen for studenter, som har behov for tilrettelagt studielitteratur.