Skriftleg spørsmål fra Jan Simonsen (Uav) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:962 (2004-2005)
Innlevert: 01.09.2005
Sendt: 01.09.2005
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Svart på: 06.09.2005 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Jan Simonsen (Uav)

Spørsmål

Jan Simonsen (Uav): Dagbladet skrev 27. juli om den hjertesyke mannen som for tre år siden, nærmest ved et uhell, jobbet for 5 000 kr mer enn det tillatte beløpet på ca. 61 000 kr. Som et resultat av dette har mannen gjennom de siste årene fått et kutt i trygden på 150 000 kr.
Vil helseministeren øyeblikkelig ta initiativ til å fremme et lovforslag for Stortinget, som gjør det umulig å behandle uføretrygdede på en slik måte i fremtiden?

Grunngiving

Regjeringen har gjentatte ganger påpekt at en av dens viktigste oppgaver å få flest mulig mennesker ut i arbeidslivet. Spesielt gjelder det uføretrygdede. I dag er det over 55 000 uføretrygdede som er i stand til å ta mindre jobber ved siden av trygden. Det er tillatt opp til en grense på 1 G, ca. 61 000 kr.
Dagbladet skrev 27. juli om den hjertesyke mannen som et år jobbet for 5 000 kr mer enn tillatt. Det skjedde forøvrig mer eller mindre som et uhell, fordi han fikk en lønnsutbetaling for en vennetjeneste, som han ikke hadde avtalt. Han fikk da automatisk redusert trygden med 10 pst., ikke bare dette ene året, men også i årene fremover, hvilket er fullstendig meningsløst.
Jeg ønsker derfor å vite om helseministeren er enig i en slik behandling av en trygdet, eller om han vil ta initiativ til å endre loven, eventuelt forskriftene til loven, slik at en slik urimelighet ikke kan ramme andre i fremtiden. Jeg vil også be helseministeren undersøke om det er noe han kan gjøre for å rette opp den uretten som åpenbart har rammet den nevnte personen.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Helseministeren har overlatt besvarelsen til meg som ansvarlig statsråd.
Mottaker av tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon kan ha enn inntekt opp til ett grunnbeløp etter tilståelse eller fra uføregraden ble forhøyet. Når arbeidsinntekten overstiger ett grunnbeløp pluss eventuell inntekt på grunn av redusert uføregrad skal ytelsen revurderes. Ved fastsettelse av ny uføregrad skal det tas hensyn til all inntekt. En mindre overskridelse av friinntekten vil som illustrert i dette aktuelle tilfellet, kunne medføre at stønadsmottaker kan få en samlet lavere inntekt eller lite igjen for å øke arbeidsinntekten. Det er ikke rom for skjønn i denne vurderingen.
Friinntekten er ment å være et insitament for uførepensjonister til å forsøke å komme tilbake i arbeid og et tiltak for å unngå hyppig revurdering av stønaden for uførepensjonister som i perioder har mulighet for å ha noe inntekt ved siden av pensjonen. Begrunnelsen for ventetiden på ett år er å hindre uheldige tilpasninger dersom det var mulig å tjene ett grunnbeløp kort tid etter at ytelsen blir innvilget eller forhøyet. Ordningen med friinntekt kombinert med ventetid på ett år kan imidlertid gi uheldige terskeltilfeller. Denne aktuelle saken har demonstrert at et regelverk som isolert sett har en fornuftig begrunnelse kan gi urimelige utslag i enkelttilfeller. Regjeringen kan vanskelig forandre regelverk med tilbakevirkende kraft, men kan foreslå endringer som forhindrer urimelig utslag i nye tilfeller. Til våren vil Regjeringen legge frem en stortingsmelding om arbeid og velferd. Vi vil i denne meldingen se nærmere på reglene om friinntekt og venteperioder og fremme forslag om hvordan disse kan forbedres for å forhindre slike negative effekter som er demonstrert i denne aktuelle saken.