Skriftleg spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:247 (2005-2006)
Innlevert: 08.12.2005
Sendt: 09.12.2005
Svart på: 21.12.2005 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Hvordan påvirker forslaget til kapitalavkastningskrav mot TINE mulighetene for å håndheve forutsigbare og rettferdige konkurransevilkår i meierisektoren og dermed viktige forbrukerhensyn, hva er bakgrunnen for at Landbruks- og matdepartementet ikke gir dette forslaget en normal, forsvarlig høringsfrist, og kan det være aktuelt å legge saken frem som egen sak til Stortinget?

Grunngiving

Landbruks- og matdepartementet sendte 17. november 2005 ut på høring forslag om oppheving av etterregningsbestemmelsen i prisutjevningsordningen for melk og innføring av et kapitalavkastningskrav rettet mot TINE.
Høringsfristen ble satt til 8. desember, tilsvarende 3 uker. Både Konkurransetilsynet og Handels- og Servicenæringens (HSH) har sterke innvendinger til hastverket i saken og den korte høringsfristen. Konkurransetilsynet uttaler til Nationen 7. desember at normal høringsfrist i en slik sak er 3 måneder og ikke mindre enn 6 uker. HSH mener det foreliggende forslaget berører flere viktige prinsipielle forhold, krever en grundig behandling og konkluderer med at høringsfristen fremstår som uansvarlig.
Fjerning av etteregningsordningen kan ha store økonomiske konsekvenser for aktørene i meierinæringen og dermed påvirke konkurranseforholdene mellom dem. Q-meieriene viser til at dagens etterreguleringsordning har medført betydelige utbetalinger til uavhengige aktører og at dagens ordning må videreføres inntil videre. I perioden 2000-2003 fikk de uavhengige aktørene utbetalt mer enn 50 mill. kr. HSH mener i sin høringsuttalelse at forslaget legger til rette for kryssubsidiering, og dermed muligheter for TINE til å presse ut konkurrenter i enkeltsegmenter. I en høringsuttalelse skriver også Finansdepartementet at et normert egenkapitalavkastningskrav må differensieres mellom ulike produkter/produktgrupper for å motvirke kryssubsidiering.
Forslaget om å fjerne etterregningsbestemmelsene synes å kunne ha store konsekvenser for meierisektoren, og bør uansett utsettes til man har et godt gjennomarbeidet system og et ferdig takstgrunnlag på kapitalen i TINE. Det gis klare signaler fra andre konkurrerende aktører til TINE om at forslaget kan svekke konkurransen i melke- og meierimarkedet dersom det gjennomføres i 2006.
Forslaget kan utsettes og forelegges Stortinget som egen sak i stedet for å fremlegges i forbindelse med jordbruksavtalen.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Forutsetningen om at det fra 2006 skulle innføres et kapitalavkastningskrav rettet mot TINE følger av proposisjonen om jordbruksoppgjøret 2005 som ble behandlet av Stortinget våren 2005.
Ordningen ble foreslått fordi man vurderte det som nødvendig å opprettholde et særlig virkemiddel for å legge til rette for konkurranse i markedet for meierivarer. Forslaget var ment som et supplement til at konkurransemyndighetene ivaretar tilsynet med konkurransen i henhold til konkurranselovgivningens bestemmelser. Et kapitalavkastningskrav kunne ha bidratt til å legge et generelt press på TINE for å ta høyde for kapitalkostnader ved fastsettelse av ferdigvareprisene, slik at TINEs konkurrenter kunne ha oppnådd avkastning på investert kapital. Uttalelser fra flere av høringsinstansene bekrefter etter min mening at ordningen kunne ha hatt en slik effekt.
En nærmere begrunnelse og vurdering knyttet til at høringsfristen er fastsatt til 3 uker ble gitt i høringsbrevet fra Landbruks- og matdepartementet av 17.november 2005. Kort oppsummert var høringsfristen en konsekvens av at det var behov for nye avklaringer i saken etter regjeringsskiftet, og at regelverket skulle kunne fastsettes før ikrafttredelse 1. januar 2006. Jeg vurderte det slik at høringsfristen var forsvarlig fordi prinsippene for ordningen med et kapitalavkastningskrav rettet mot TINE har vært kjent siden Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret 2005, slik at det i hovedsak var dimensjonering og kontroll av avkastningskravet som var nytt i forbindelse med høringen.
Etter gjennomført høring har jeg vurdert forslaget om å avvikle etterregningen og innføre et kapitalavkastningskrav på nytt. I lys av de merknader som har kommet fra høringsinstansene er min konklusjon at etterregningen videreføres til 1. januar 2007, og at det ikke innføres en ordning med et kapitalavkastningskrav rettet mot TINE Industri sin melkebaserte virksomhet nå.