Skriftleg spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:248 (2005-2006)
Innlevert: 08.12.2005
Sendt: 09.12.2005
Svart på: 20.12.2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Hva vil statsråden snarlig kunne bidra med, for å sikre Trænasamfunnet fremtidig sikker, tilstrekkelig og stabil energiforsyning, og vil statsråden kunne ta initiativ til å få på plass et pilotprosjekt som raskt kan anvise en fremtidig løsning for tilstrekkelig energileveranse til Trænasamfunnet?

Grunngiving

Rødøy-Lurøy Kraftverk AS har i brev av 3. januar 2003 til Træna kommune beskrevet strømforsyningskapasiteten som fullt utnyttet. Selskapet har videre kalkulert med at en ny sjøkabel ut til kommunen vil beløpe seg til ca. 40 mill. kr. Det er kjent at øysamfunnet, inkludert industribedriftene, ikke har økonomisk mulighet alene til å bære kostnadene med å investere i ny kraftkabel. (Noe som for øvrig heller ikke er lokalsamfunnets ansvar.) Træna kommune har allerede investert mye penger i å sikre nok vann til kommunen, bl.a. gjennom avsaltingsanlegg.
Flere alternativer er vurdert mht. å finne frem til å sikre industri, institusjoner og husholdninger tilstrekkelig, stabil og sikker energiforsyning. Blant annet gjelder dette anvendelse av LNG, hvor selskapet Naturgass Helgeland AS har vært engasjert. Andre har pekt på bygging av vindmøller som alternativ til investering i ny strømkabel. Imidlertid haster det for Trænasamfunnet og ikke minst industrien på Træna å komme frem til en fremtidig løsning på energiområdet.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Olje- og energidepartementet har hatt møte og dialog med Nordland fylkeskommune, kommunen, Rødøy Lurøy Kraftverk AS og Helgeland Regionråd om Trænasamfunnets utfordringer.
Som følge av investeringer og utvidelser av fiskeindustrien i Trænasamfunnet er kapasiteten i kraftforsyningen til kommunen, ifølge Rødøy-Lurøy Kraftverk, fullt utnyttet. Ulike løsninger for å styrke energiforsyningen som for eksempel ny sjøkabel, kogenanlegg (LNG) og vindkraft har vært utredet. Ifølge fylkeskommunen vil legging av ny sjøkabel være eneste alternativ.
Nettet i Norge er delt inn i tre nivåer: sentral-, regional- og distribusjonsnettet. Det er en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom disse tre nivåene, som skal sikre en helhetlig og koordinert drift og utvikling av landets samlede overføringsnett. I distribusjonsnettet er det områdekonsesjonæren, det vil si det lokale nettselskapet, som har ansvar for drift, vedlikehold og investeringer i nettet basert på blant annet leveringsplikten. Trænasamfunnet er tilknyttet distribusjonsnettet og ligger innenfor konsesjonsområdet til Rødøy-Lurøy Kraftverk. NVE fastsetter nettselskapets inntektsramme årlig. Inntektsrammen gjenspeiler kostnadsforholdene i leveringsområdet, blant annet klima, topografi og bosetting, og skal dekke kostnadene forbundet med blant annet drift og vedlikehold av nettet. Inndelingen av nettet fører blant annet til at det er nettselskapet som har ansvaret for å vurdere behovet for utvidelser eller forsterkninger av nettet, samt at kundene i dette nettområdet må stå for inndekningen av kostnadene.
Etter gjeldende regulering kan finansieringen av en sjøkabel skje på to måter: over nettariffen til kundene i distribusjonsnettet med utgangspunkt i nettselskapets tillatte inntekt eller med anleggsbidrag fra de nettkunder som forårsaker det økte overføringsbehovet. Per i dag er det opp til det lokale nettselskapet (områdekonsesjonæren) å avgjøre om anleggsbidrag skal kreves, innenfor NVEs forskrifter.
Jeg vil også vise til utjevningsordningen for nettariffene som har som formål å bidra til reduksjon av forskjellene mellom nettariffene på landsbasis. For distribusjonsnettene i de områder av landet med høyest overføringskostnader, bidrar ordningen til en direkte reduksjon av overføringstariffene for sluttbrukere. Regjeringen har, i motsetning til den forrige regjeringen, valgt å prioritere ordningen på budsjettet for 2006. Utjevningsordningen er viktig i distriktspolitikken og gir lavere nettleie der overføringskostnadene er høyest. Årets bevilgning er på nivå med fjorårets bevilgning. Tilskuddet til de nettselskapene med høyest overføringstariffer er i år fra 1 til 7,8 øre/kWh. Dersom en investering i en eventuell sjøkabel til Træna vil føre til så høye overføringskostnader for Rødøy-Lurøy Kraftverk at selskapet blir omfattet av ordningen, vil derfor nettkundene i området få redusert den høye nettariffen via denne statlige utjevningsordningen.
Olje- og energidepartementet har ikke andre etablerte ordninger som kan være aktuelle i denne situasjonen. Jeg mener at det er viktig at fylkeskommunen også viser ansvar for tilrettelegging og realisering av slike prosjekter. Jeg viser i den sammenheng til at Kommunal- og regionaldepartementet over sitt budsjett har midler som blant annet kan brukes til kommunal/fylkeskommunal tilrettelegging for næringsvirksomhet. Forvaltningen av midler fra denne budsjettposten (kap. 551 post 60) er i sin helhet delegert til fylkeskommunene. Ut over dette har Kommunal- og regionaldepartementet ikke budsjettmidler som kan nyttes til prosjekter av denne karakter. Det er derfor opp til Nordland fylkeskommune å prioritere hvilke tiltak som skal støttes innenfor den delegerte rammen. For øvrig viser jeg til at også eiere av nettselskaper, i hovedsak fylkene og kommunene, generelt har et ansvar for å legge til rette for at viktige nettinvesteringer som sikrer bosetting og næringsliv i regionen gjennomføres.
Jeg er opptatt av å holde nettleien på et akseptabelt nivå, også for beboere og næringsliv i deler av landet med høye overføringskostnader. Jeg vil derfor arbeide for at gjeldende utjevningsordning skal opprettholdes og utvides. Dette er også i tråd med Soria Moria-erklæringen.