Skriftleg spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:324 (2005-2006)
Innlevert: 10.01.2006
Sendt: 11.01.2006
Svart på: 18.01.2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Hva vil miljøvernministeren gjøre for å få rotenon inn på EUs liste over stoffer som er godkjent for bruk i henhold til EUs biocidirektiv?

Grunngiving

Konsekvensen av et rotenon forbud kan bli meget dramatisk og det er av stor nasjonal betydning å sørge for at rotenon fortsatt er tilgjengelig som middel for bekjempelse av gyrodactylus salaris og andre introduserte arter i norske laksevassdrag.
Bekjempelse av Gyrodactylus salaris har frem til nå ikke mottatt de bevilgninger som har vært nødvendige i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings plan for bekjempelse av Gyrodactylus salaris. Planen tar høyde for at man skal kunne bekjempe gyro i norske lakseelver i løpet av 10 år dersom man bevilger 30-35 mill. kr i året. Lave bevilgninger har gjort at man ikke har kunnet fulgt opp denne planen. Konsekvensen har vært at nye elver har blitt smittet. Forsøkene med aluminium har vist seg å være tildels vellykket og kan være et fornuftig supplement til rotenon. Men kostnadene ved aluminiumsbehandling er langt høyere. Ensidig bruk av aluminium og fortsatt manglende prioritering i budsjettet vil føre til at antallet elver som kan bli behandlet hvert år vil bli dramatisk redusert. Likens har aluminium ingen effekt på andre introduserte arter slik at man ved forbud mot rotenon ikke vil kunne bekjempe disse uønskede artene.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Biocider er kjemikalier som kan medføre skader på helse og miljø. EUs biocidirektiv, som er gjennomført i norsk rett, forutsetter stans i bruk av rotenon fra og med 1. september 2006. Det arbeides med å finne alternativer til rotenon for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Aluminiumbehandling i kombinasjon med fysiske tiltak som avsperring mv. har gitt resultater, men metoden forutsetter at det benyttes rotenon i problemområder som bekker og stillestående/avstengte partier i de infiserte vassdragene. Rotenon er således fortsatt et viktig virkemiddel i bekjempelsen av parasitten og det vil være svært viktig at vi i Norge fortsatt kan bruke rotenon etter 1. september 2006.
Ifølge EU-kommisjonen foreligger det to alternative løsninger for at Norge skal kunne fortsette å bruke rotenon til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris:

1. Sende inn søknad om varig godkjenning av rotenon. Slik søknad kan som hovedregel bare fremmes av den som produserer det aktive stoffet for omsetning og bruk, eller den som innfører stoffet til EØS-området.
2. Sende inn søknad om bruk av rotenon til essensiell bruk. Utfasingsperioden for stoffet forlenges da fram til 14. mai 2010. I dette tilfellet er det den enkelte stat som søker om godkjenning. Etter utfasingsperioden vil bruken av rotenon bli begrenset til essensiell bruk i hvert enkelt tilfelle. Tillatelse vil da være begrenset til 120 dager.

Jeg har bedt Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sette i gang arbeidet med en søknad i til EU om bruk av rotenon til essensiell bruk i henhold til Biociddirektivet. Søknaden skal være ferdig i løpet av våren 2006.
Jeg er også kjent med at Veterinærmedisinsk oppdragssenter (VESO) vurderer å søke EU om varig godkjenning av rotenon under Biociddirektivet. Direktoratet for naturforvaltning vil følge arbeidet med en slik eventuell søknad med interesse, og vil kunne bistå i arbeidet. En slik prosess vil også bidra til å skaffe ytterligere kunnskap om rotenon.